Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Bondespørsmålet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
61
Det kan være delte meninger om dette politiske
trekk. Men det kan muligens være av interesse å
nevne at seiv Napoleon, Russlands fiende, vek i sin
tid tilbake for å bruke dette som et krigsmiddel.
Under sitt tog mot Russland i 1812 kunde ban ved
å ha proklamert bøndenes frihet ha reist den største
del av det russiske folk mot det seiv, og derved
kanskje vunnet krigen. Fra en mengde landsbyer
bad bøndene ham om det. Men Napoleon visste
av erfaring hvad en social revolusjon er for noget.
I betraktning av de redsler som vilde være følgen
av å slippe løs disse rå og ukultiverte masser, avslo
han, krigsguden, å bruke et sådant middel mot sine
hender.
Allerede dagen efter at bolsjevikkene var kommet
til makten, utgav de dekret om jordens nasjonali
sering. Eiendomsretten til all jord gikk formelt over
til staten. Men bruksretten og den faktiske eien
domsrett til det meste av jorden tok bøndene, om
de enn således på en måte alle var blitt statens
leilendinger.
De fortsatte med det samme mir-system som før,
kun nu med mere jord til sin rådighet. Det var
omkring 500 millioner mål jord som gikk over på
bøndenes hender fra de 150 000 godseiere, fra kir
ken og den keiserlige familie, Mange tidligere jord
løse dagarbeidere fikk jord. Og antall bruk økedes
fra en 16 millioner til omkring 25 millioner.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
