Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Bondespørsmålet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
62
III.
Krigskommunismen.
I den tid som så kom, hadde bolsjevikkene ikke
penger og ikke industrivarer til å betale bonden for
hans varer. Både pengevesen og industri hadde de
ruinert ved revolusjonen. Men mat måtte bolsje
vikkene skaffe til den Røde Armé og til byenes ar
beiderbefolkning. De måtte derfor ta ievnetsmidlene
med makt fra bøndene. Væbnede rekvisisjonskolon
ner gjennemstreifet landet, og bøndene på sin side
satte sig efter evne til motverge. Fri handel var
forbudt. Alle overflødige produkter måtte bøndene
uten erstatning levere staten.
I denne kamp søkte bolsjevikkene støtte i lands
byenes proletariat som de organiserte i komiteer, og
hisset på de mere velhavende bønder. Disse blev
nu plyndret og brandskattet i sin tur, som tidligere
godseierne. Flere hundre millioner mål gikk over
fra de velhavende bønder til de fattigere. Vilkårene
i landsbyen blev utjevnet.
Samtidig var landsbyene imidlertid også tvunget
til å avgi folk og hester til den Røde Armé, og
bøndenes misnøie slo ut i tallrike reisninger. Det
var bare den tåpelige politikk som de kontra-revoiu
sjonære førte, og bøndenes frykt for igjen å miste
jorden, som gjorde at de ikke samlet reiste sig mot
bolsjevikkveldet og avgjorde borgerkrigen til de hvi
tes fordel.
Men da borgerkrigen var slutt, og store deler av
Russland samtidig blev rammet av misvekst, resul
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
