Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Bondespørsmålet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
65
hjelp eller jord av andre bønder som ikke bruker
sin lodd. All jord eies, som nevnt, formelt av staten.
En mindre del forbeholder staten sig seiv. Men
den meste jord er overlatt bøndene og fordeles av
landsbyenes jordråd i lodder til hver familie, efter
dennes størrelse, gjennemsnittlig ti mål pr. bode;
men må ikke kjøpes eller selges. Av de 25 millio
ner bruk i Russland regnes en 10 procent å være
kulakker, 50—60 procent småbrukere, og 30—40 pro
cent eiendomsiøse eller utarmede.
Bolsjevikkenes klasseinndeling av bøndene kan
forøvrig ikke godtas uten anmerkninger.
Det riktige er vel at den naturlige utvikling i den
russiske landsby (som nu startet på nogenlunde like
grunnlag) fører til en splittelse av bondestanden ikke
i tre, men i to klasser. På den ene side de drif
tige, dyktige og heldige bønder som efterhånden ar
beider sig frem, legger sig til beste og øker sitt bo.
På den annen side de dovne, udugelige og uheldige,
uten makt til å bruke sin jord og nødt til å seige
sitt arbeid til de mer velstående. Bolsjevikkene ser
sin opgave i å hjelpe disse svake bønder mot de
sterke, Lasarus mot den rike bonde. Opgaven vilde
være sympatisk, hvis den blev tatt med fornuft, og
hvis det ikke bare altfor ofte blev å hjelpe den uver
dige mot den verdige, og å starte en klassekamp
som ikke er nødvendig, for alle bønders interesser
er dog felles.
Lenin hadde nøie studert disse spørsmål og var
5 Quisling.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
