Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Bondespørsmålet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
66
på det rene med at denne klassekamp uvegerlig
vilde ende med landsbyproletariatets nederlag, hvis
de var henvist til sig seiv i landsbyen, og seiv om
bolsjevikkene bjalp dem så meget de kunde. Der
for gjaldt det å alliere sig med den store masse av
bøndene som ennu ikke er så skarpt differensiert.
Erfaringen har tydelig vist det taktisk riktige i dette
resonnement. Det er denne mellemgruppes vak
lende holdning som har vært avgjørende, både under
borgerkrigen og i senere kriser.
Efter et par års Nep-politikk begynte bolsjevikkene
imidlertid å bli redd for den fart som utviklingen i
landsbyen tok. Landsbyen begynte igjen å differen
sieres. Kulakkene, som er avgjort bolsjevikkfiendt
lige, vokste sterkt i antall og innflytelse. Mer og
mer blev bolsjevikkene nødt til å vende sin opmerk
somhet mot landsbyen, hvis problemer de hittil nær
mest hadde latt ligge.
V.
Reaksjon.
Det opstod en venstreopposisjon i partiet, ledet
av Trotsky, som vilde at bøndene skulde kverkes
igjen, hurtig og grundig. I utlandet, og delvis også
i Russland, er man ofte av den opfatning at Trot
sky forfektet et mer moderat standpunkt enn den
ledende bolsjevikkfraksjon. Det er en misforståelse,
formentlig fremkalt av det bare faktum at han var i
opposisjon.
Trotsky måtte imidlertid forsvinne. Der var ikke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
