Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Bondespørsmålet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
69
av deres størrelse, har medført en voldsom innskrenk
ning av den mengde landbruksproduktet som byene
kan regne med, seiv om den samlede produksjon er
blitt nogenlunde den samme som før krigen. I 1929
blev således den samlede kornproduksjon anslått til
78 millioner tonn mot 82 millioner tonn før krigen.
Men herav blev henholdsvis 68 og 61 millioner tonn
absorbert av landsbygden. Til byene og eventuell
eksport blir således ikke disponibel mer enn 10 mil
lioner tonn mot 21 millioner før krigen. Da befolk
ningen i byene er øket over tyve procent, forstår
man det blir knapt om brødet, og at komeksporten
som før krigen utgjorde op til 14 millioner tonn, for
en vesentlig del er bortfalt.
Hvis bolsjevikkene ikke skulde slippe de indivi
dualistiske og kapitalistiske krefter løs på lands
bygden, hadde de derfor knapt nogen annen vei å
gå enn den de valgte. De håper på den måte å
kunne øke landbrukets produksjon, og således skaffe
det nødvendige korn og andre levnetsmidler. Jord
brukets avkastning står jo i Russland umåtelig lavt
for eksempel sammenlignet med norske forhold. Det
skal ikke gjøres så meget, før det blir bedre. Vår
fattige jord gir to og tre ganger såmeget pr. mål som den
rike russiske. Vi har forholdsvis fire fem ganger så
meget av produktive husdyr, og våre kuer melker
dobbelt så meget som de russiske. Et russisk gjen
nemsnittsbruk med en familie på 5—6 personer og
en 50—60 mål har gjerne et budgett på ikke mere
enn et par hundre rubel i året.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
