Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Bondespørsmålet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
68
marked var optil 10—15 ganger større. Bøndene
blev pålagt å levere så og så meget, hvad enten de
hadde det eller ikke. Det manglende måtte de enten
skaffe sig ved å kjøpe til overpris, hvad i sig seiv
var ulovlig. Eller de blev sendt i fengsel, forvist
eller skutt, eller ilagt ruinerende bøter. Samtidig blev
de mer velstående bønder skattet sønder og sammen,
mens de fattigste bønder blev fritatt for skatter og
fikk økede lettelser i form av kreditt og hjelp med
såkorn og maskiner.
VI.
Kommunistisk fremstøt på landet.
Når bolsjevikkene igjen våget en slik brandskat
ning av bøndene, så var det fordi de var nødt til
det, og fordi de mente tiden var kommet til for alvor
å erstatte det individuelle jordbruk med det system
som det marxistiske program forutså. Dette nye
system gikk ut på følgende: (1) Kjempemessig ut
videlse av organisasjonen av statsgodser; (2)
samling av de små og splittede bondebruk i store
sambruk hvor man skulde nyttiggjøre sig moderne
maskiner og driftsmetoder; (3) tilintetgjørelse av de
velstående bønder, kulakkene, ved å utelukke dem
fra sambrukene, konfiskere deres eiendom, og for
vise dem seiv og deres familier. «
For å forstå den tvangssituasjon som bolsjevik
kene her er i, må man vite at den veldige økning
av brukenes antall ved revolusjonen, og utjevningen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
