Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Bondespørsmålet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
72
redskap. Og også under det gamle styre var det
mange landbruksøkonomer som anså sambruk med
moderne driftsmetoder som den beste fortsettelse av
det herskende system. Det må også innrømmes at
de naturlige forhold i Russland ligger særlig godt
an for et industrialisert jordbruk.
ZVlen dertil kreves igjen masser av brukbare le
dere, og for bøndene seiv er det slaveriet op igjen.
Som styresettet i Russland er, forstår man at det
blir ikke denslags frie sambruk som en eller annen
enfoldig annen sekt vil lage på broderkjærlighetens
basis. Men her er det en uinnskrenket politisk
økonomisk statsmakt som tar bøndene i sitt jern
grep, gir detaljerte bestemmelser for arbeidsordning,
liv og økonomi, og tvinger det efterhånden igjen
nem.
Og for staten blir det nye utgifter. Av statskas
sen har sambrukene iår fått omkring 800 millioner
rubel foruten 400 millioner rubel i eiendeler tatt fra
kulakkene. Bolsjevikkstaten levde før for en stor
del på bøndene, hvorledes skal det gå, når nu også
bøndene blir parasiter på staten? Det er heller
ikke sikkert at sambrukene er så meget mer villige
enn de individiælle bønder til å gi fra sig sitt korn
til underpris. Erfaring hittil synes næsten å tyde
på det motsatte.
Fellesdrift av jord har som system overalt eilers
i verden vist dårlige resultater. Man må vel tenke
at det også i Russland bare blir et overgangsstadium
til moderne metoder med kooperasjon mellem selv
eierbruk. Før krigen var i Russland den samme
utviklingsprosess i god gjenge som i sin tid førte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
