Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Bondespørsmålet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
73
det danske landbruk fra stavnsbånd og fellessystem
frem i første rekke. Ved å stoppe op for denne
naturlige prosess, og ved å ruinere de foretagsomme
individuelle jordbrukere, fører bolsjevikkene en poli
tikk som nærmest må betegnes som reaksjonær. Om
nogetsteds har den bekjente engelske kritikk av social
ismen anvendelse her: An attempt to legislate un
successful men into success, and successful men out
of it. Som reaksjonær karakteriseres den også av
høireopposisjonen i Russland, som likefrem har sagt
at bolsjevikkpartiet er bondeflåere og behandler bøn
dene verre enn de verste herremenn og fogder
nogensinne har gjort.
Men den skarpeste dom over denne politikk lig
ger kanskje i hvad en sibirisk bonde sa til mig:
„Vårt arbeid er blitt vår fiende,“
Jeg har behandlet såvidt utførlig gangen i bonde
spørsmålets utvikling under den russiske revolusjon,
både fordi det er vesentlig til forståelse av revolu
sjonen, og også fordi jeg mener det har betydning
for våre forhold. Man vil innvende at forholdene i
Russland er så helt anderiedes enn i Norge, Der
til kan svares at et revolusjonært styre i Norge vilde
komme til å måtte drive en lignende bondepolitikk
som i Russland, ikke bare fordi dette er marxisme,
men også fordi at en revolusjonær utvikling har sin
egen, übønnhørlige logikk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
