Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 9. Utenrikspolitikken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
140
illusjon å tro på nogen dypere og varig forsoning
mellem Sovjetforbundet og den øvrige verden. De
er ild og vann.
Det annet evige tvistepunkt mellem verden og
Russland er spørsmålet om betaling av den tidligere
russiske statsgjeld til utlandet, og om erstatning
til utlendinger som har lidt tap i Russland ved
nasjonaliseringen av bedrifter og varer.
Bolsjevikkenes standpunkt er dette at de er villig
til å betale en mindre del av førkrigs-gjelden mot å
få nye lån, idet de da vil slå avbetalingene på den
reduserte gamle gjeld sammen med avbetalingene
på den nye. Med andre ord, utlandet skal ikke
alene stryke den vesentligste del av sine fordringer
og gi bolsjevikkene pengene til å betale resten, men
også yde nye forsyninger som kan fremme verdens
revolusjonen, således at bolsjevikkene om lykken er
god, i sin tid kan få allting avskrevet.
Krigslånene, hevder bolsjevikkene, er ydet russerne
for at disse skulde la sig slå ibjel for de allierte.
De behøver derfor ikke å betales tilbake.
Ennu mindre er bolsjevikkene villig til å yde er
statning til de private fordringshavere. Leninismens
ABC, altså den opfatning som innpodes i de rus
siske masser, uttaler derom for så vidt industrien
angår, flott og freidig følgende:
„Før krigen var i den russiske industri nedlagt
omkring 1500 millioner gullrubel (3000 millioner
kroner) utenlandsk kapital. Ved å nasjonalisere
industrien tilintetgjorde vi utlendingenes rett til denne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
