Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 9. Utenrikspolitikken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
141
kapital. Det er visstnok så at de kapitalistiske mak
ter fortsetter fra tid til annen å begynne å snakke
om fordringer fra de forbenværende utenlandske
eiere av kullgruber i Donets eller fabrikker i Ural,
men vi akter ikke å anerkjenne disse fordringer.
Imidlertid bar vi interesse av at utlendinger nu leg
ger penger i utvikling av vår industri, særlig i de
områder bvor det for øieblikket er vanskebg for oss.“
For Norges vedkommende gjelder erstatningsspørs
målet et beløp som nu med renter dreier sig om
kring 400 millioner kroner. Nasjonaløkonomisk sett
er det ikke bare nogen kapitalister, men vårt bele
land, og også arbeiderne, som er blitt frarøvet denne
sum. Det er forresten også mange småfolk blandt
de direkte skadelidende. Skaden er for stor og for
nærmelsen for grov til at denne sak skal gjemmes
og glemmes. Så meget mer som bolsjevikkene like
overfor Norge ikke kan påberope sig de vanlige ben
visninger til intervensjon og til Bessarabias løs
rivelse. I særdelesbet er nasjonaliseringen uten er
statning av innførte, ikkebetalte varer det mest
åpenlyse brudd på eksisterende internasjonale av
taler.
Det er almindelig at ansvarsiøse mennesker ikke
bar lyst til å betale bvad de skylder. Og bolsje
vikkene linner gjerne øren når de blandt de russi
ske masser agiterer mot utlandets fordringer, og viser
den symbolske russiske arbeidsmann som ved revo
lusjonen kaster av sin bøide rygg en veldig sekk
med utenlandsk milliard-gjeld. Allikevel vilde nok
det russiske folk gjerne betale, om de til gjengjeld
kunde bli kvitt bolsjevikkene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
