Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 9. Utenrikspolitikken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
147
som betegnende eksempel kan nevnes at bolsjevik
kene endog fordømmer Gandhis virksomhet som
værende borgerlig politikk.
Slike ting gav nasjonalistene i Østen noget å tenke
på. Det har liten hensikt for dem å fri sine land
for de européiske imperialister for bare å bli tatt av
Russland, og ovenikjøpet drept eller plyndret av
sine egne landsmenn. Efterhånden er således inn
trådt en viss reaksjon over hele Østen mot kom
munismen.
Dette betyr dog ikke at bolsjevikkene er satt ut
av spillet. Den dobbeltkamp som Østens nasjonal
ister fører, gjør stillingen for dem komplisert. På
den ene side kampen mot Europa. På den annen
side den truende sociale revolusjon og fordelene og
farene ved å innlate sig med Moskva. Bolsjevikkene
har fremdeles sine chanser blandt Østens masser
også efterat de har kastet masken, og brutalt setter
alt inn på proletariatets diktatur og klassekamp. I
særdeleshet gjelder dette India og Kina med deres
store bondeproletariat, og Japan med dets voksende
industribefolkning.
Ikke uten grunn peker bolsjevikkene på at for
holdene i India og Kina i meget ligger lignende an
som i Russland før revolusjonen. Hovedmassen av
befolkningen er fattige bønder som bærer en stor
del av sarafundets byrder på sine skuldre. Og
likesom i Russland den sociale revolusjon seiret ved
at det revolusjonære arbeiderparti fikk trukket med
sig de fattige bønder, så går bolsjevikkenes politikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
