Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 9. Utenrikspolitikken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
148
i India og Kina ut på å oprette arbeider-, bonde- og
soldaterråd (sovjetter) som revolusjonære organer,
idet åndsproletariatet og arbeiderproletariatet skal
spille rollen som førere for bondebevegelsen.
I Kina eksisterer allerede en sovjetregjering ved
siden av de nasjonale regjeringer, og med en Rød
Armé og alt annet tilbehør, revolusjonstribunaler
(tjeka) ikke undtatt. Hvad særlig de vestlige kine
siske biland angår, Mongoliet og Øst-Turkestan, så
er den russiske innflytelse der dominerende og
voksende. Disse land kan åpnes økonomisk og kul
turelt bare ved medvirkning fra den russiske side.
De er blitt vanstyrt fra Peping, og det har ikke vært
vanskelig for bolsjevikkene å få tilhengere, når de
der forkynner samme frigjørelse fra Kina som de i
Kina preker frigjørelse fra England, Amerika og Japan.
Ytre Mongoliet er forlengst omdannet til to så
kalte folkerepublikker som faktisk er forbundet med
Sovjetforbundet og styres fra Moskva. Russland
er også nu igjen fast installert langs den øst-kinesiske
jernbane gjennem Nord-Mansjuriet.
Videre har bolsjevikkene forenet Turkestan og
Sibir med en jernbane parallelt med den kinesiske
grense, og har flyttet hovedstaden i russisk Central-
Asia østover slik at den samtidig kan bli et slags
centrum for kinesisk Turkestan. Hele veien langs
grensen i Asia er også organisert sovje+republikker
hvor nasjonalitetene tilsvarer dem på den annen
side av grensen, mot Persia, Afganistan, Øst-Turke
stan, Mongoliet. Og i Orienten underholder bolsje
vikkene vennskapelige forbindelser med de mest
nasjonalistiske og antieuropéiske makter, Tyrkiet og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
