Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 9. Utenrikspolitikken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
163
Dette punkt vedrørende de baltiske stater er her
omtalt såpass detaljert, fordi Russiands trykk på de
baltiske stater er så umåtelig sterkt både indre og
ytre. De er jo også de eldste av Russiands erob
ringer som bolsjevikkene ikke har tatt igjen. Hvis
Europa lot de baltiske stater gå, vilde man an
tagelig opleve en videre repetisjon av Tsar-Russlands
erobringer, og gjerne i kronologisk orden, først Po
len, så Balkan eller Norden.
I særdeleshet vilde de skandinaviske stater snart
få føle at de hadde revolusjonen nærmere inn på
livet. Ja, det er spørsmål om det ikke er Norden
som i særlig grad måtte ta følgene av de baltiske
staters bolsjevisering. Finnland vilde bli omklamret
og sterkt svekket ved en estnisk sovjetrepublikk i
syd. Og at England førte både Napoleonskrigene
og verdenskrigen vesentlig for Belgias og Hollands
selvstendighets skyld, gir en antydning om viktig
heten for Skandinavia av det her berørte forhold,
seiv om man ikke vil gå for langt i analogier.
Vårt naboland Finnland blev som bekjent erob
ret fra Sverige i 1808—09, idet Russland benyttet
sig av sitt forbund med Napoleon. Finnlands erob
ring var lenge påtenkt (allerede i 1743 hadde Russ
land tatt Viborg len), og den hadde til hensikt å
gjøre helt slutt på Sveriges herredømme på østsiden
av Østersjøen; å sikre rikets hovedstad, Petersburg;
å øke Russiands innflytelse i Østersjøen, og i Nor
den i det hele tatt; samt å forberede en videre frem
trengen mot Atlanterhavet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
