Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erik Lie: Fra en fransk landsby - I. Min stolte ven
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
111
„Naturligtvis öfverantvarda lionom åt jungfru Brelime! Ogifta
fruntimmer, som det växer mossa på. hatar alltid manfolken
ocli älskar djuren, vét Du . .
Men först maste han döpas. Det är väl ikke för intet, som vi
bor tillsamman med den der högtidlige theologiae kandidaten!"
De bar det ubestemmelige op paa en af bænkene i haven og
kaldte pensionærerne sammen.
Malerne kom rundtomkringfra med pensel og palet: den
theologiske kandidat hoppede salig ned fra spisestutrappen, fulgt af
den fine engelske mynde, Lilli, pensionens eiendom, og værtinden,
den tykke madame Laurent, væltede ud af kjøkkendøren. Kun
frøken Brehme lod sig ikke sé. Hun stod bag gardinet oppe paa.
sit værelse i anden etage og kég ned paa gruppen: det var
saamæn for ugeneret dette, — tænk, bare i svømmebukser og træsko!
Hvad dette var for slags dyr . .? De foldede det forsigtig
fra hverandre, og nu stod det der paa fire smaa bløde labber og
saa sig omkring med øine, blaa og lyse som forglemmi gei’er.
„Isandhed, — en underlig skabning!" sa kandidaten.
„Mangler hale," bemærkede Smith.
„Jeg tror nu" — madame Laurent var langsom i sin tale
og veiede dyret i hænderne; hun havde altid en vis autoritet,
madame Laurent — „at det er en — ja, stakkar dig! —" hun
løftede paa en af dens smaa labber — „en hundehvalp ..."
„Vi få skrida til döpelseakten, pojkar. Hva ska’ namnet
vara?
Kandidaten får ta den på sina armar, han, som är
prest-ämne — " Wadén vilde true den paa theologen. „Det är då inte
synd det, vét jag . ."
„Jeg foreslaar dens navn at være „Venor", undvég
kandidaten — „det er den, som kommer godt . . som kommer
velsignet!"
„Nej fy fa’ii för ett dy likt nanni!" Wadéns stemme skjød op.
„Då propoiierar jag hellre „Truls" eller „Moses" —"
„Spot ikke, spot ikke, hr. AVadén", advarede kandidaten.
„Moses? inte kan det vara någon blasfemi inte! Han blef
ju också funnen i vattnet, — og gud vét, hr. kandidat, hvad det
kan växa fram af denna telning!"
„Moses er bra, mycket-bra! . . Utmärkt! . . Morsomt navn! . ."
mumledes der i høiere og lavere tonearter.
„Men hvor er barnefaderen — — ?" spurgte en stemme.
Oppe fra spisesalen lød brede accorder og Smiths kraftige røst:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>