- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Første aargang. 1890 /
163

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Theaterdagbog marts 1890

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

163

Theaterdagbog marts 1890.

KRISTIANIA THEATER.

Gudskelov, nu er dét overstaaet.

Ja, for det liar været en angstens og strævets maaned og dertil
en kjedsommelighedens —! Med andre ord: Theatret har havt et
kassestykke.

Ikke af dem, som har gjort sig sjøl og er kommet rækande paa
en fjøl, — saadan som f. eks. „Ambrosius", „Ultimo", „Landmandsliv",
men af dem, som skulde og maatte være kassestykke, 0111 det saa fra
ende til anden, indhold, spil, udstyr var det rene jux. Naar theatret
lager til noget saadant, da gaar Kristiania i kattepine. For vel gjøres
der en grovkornet, uvittig reklame, og vel stræver hver theaterven i sit
ansigts sved og kjeder sig pligtskyldigst til forhøiet eller endog dobbelt
pris, men det kunde jo hænde alligevel, der ikke kom folk nok —
publikum har en ganske god tæft af det kjedelige — og da vilde de
stakkels kunstnere lide nød; de spiller jo bare paa deling! Man skulde
vel tro, at et kassestykke var som et slags gilde, som hele byen
glædede sig til, men nei, — det er tvertom; thi man ved af mangfoldig
-erfaring, at Bankpladsen i den nyere tid helst sætter sin tilværelse paa
iet daarligt kort, en kjævesønderslidende tragedie af Shakespeare eller
•Goethe, hvis hele udførelse er ligesaa uoverkommelig for vort theater
.som „den sicilianske vesper" eller vanvidsarien af „Lucia" for en
dilettantstrube.

Kassestykkerne har ogsaa den ulempe at stænge theatret i lang
tid for stamgjesterne. Frivillig ser man jo ikke et kassestykke mere
end én gang, og stykket spilles hver kveld i to, tre, fire uger; i den
tid liar theatervennerne intet theater; de maa — hvis deres værdighed
tillader dem at søge andre forlystelsessteder — nøies med Tivoli,
Basarhallen, Centralhallen o. s. v., og om vaaren Cirkus. En ganske anden
.sag er det naturligvis, naar der gaar et stykke, som ingen har talt 0111,
.og som kritikerne har erklæret at være et fint theater uværdigt, men
:Som alligevel blir et virkeligt kassestykke med „blaa tavle" hver kveld
■og latter og moro fra parket til paradis. Da naturligvis gaar man gang
paa gang, for et publikum, som morer sig, ovenikjøbet trods kritiken,
•det kommer op mod et godt stykke.

I marts er det „Svein Uræd", eventyrkomedie i fem akter af
Nordahl Rolfs en, med musik af Ole Olsen, der har skullet afsted*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:33:09 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1890/0171.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free