- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Anden aargang. 1891 /
32

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Et tyveri

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

32

kontoret. „Eck vil gjærne tale med Dem, saa kan jeg overtage
ekspeditionen," sagde lian.

Johan følte som et stød for brystet, og han kjendte sig saa
mat, at han syntes, han ikke kunde røre sig; men et øieblik efter
stod han paa kontoret foran Eck.

„Det er Dem, som har stjaalet trøierne," busede Eck ud
imod ham.

„Hvor kan De falde paa .det." Johan blev saa forbitret over
overfaldet, at han slog i pulten.

„Ja, det er det samme, men det er nu Dem alligevel. Jeg
har beviser. —"

„De liar ingen beviser, jeg har ingen trøier tat."

„Jo saa pinedød har I)e saa jo."

„De har ingen beviser> siger jeg!"

„Beviser! Beviser! Tror De ikke, jeg har merket hvor stor
gjæld, De har. Her skylder De penger for en hel —"

„Det kommer ikke trøierne ved!"

„Jo det kommer netop trøierne ved! Saa’n som De turer, maa
De jo stjæle — Glid hjælpe mig kjøreture liver evige søndag!"

„Det bliver min sag!"

„Og saa er det desuden en dame- og en herretrøie, og det
passer netop paa Dem; for der er ingen af de andre, som tøiser
slik med alle —"

„Ja jeg har altsaa ingen trøier tat!"

„Og tror De ikke, jeg saa, hvor rød De blev igaaraftes?"

„Det var ikke af den grund," svarede Johan en smule spagere.
Han følte, at skinnet var imod sig.

„Jo," raabte Eck og gik tæt hen til ham. „Det var netop af
den grund. Og det vil jeg sige Dem, at hvis De ikke tilstaar i
løbet af dagen, gaar jeg til politiet."

„De faar gjøre, som De vil." Johan kneb læberne sammen
og saa paa Eck. Men da denne ikke sagde noget, vendte han sig
forat gaa ud i butikken.

„Jeg vil ikke have Dem gaaende her," raabte Eck efter ham.
„De kan gaa hjem eller, hvor Fanden De- vil for mig. Men husk

paa, hvad jeg har sagt."

* *

* ,

Johan drev omkring i gaderne. Han havde en fornemmelse,

som naar han var sterkt forkjølet med saar hals og ondt i hodet
og en hinde over hjernen, som hindrede ham i at tænke klart.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:33:31 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1891/0042.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free