- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Sjette aargang. 1895 /
51

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Georg Brandes: Shakespeare i hans Digtnings mørke Periode. II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

51

Lad mig ej leve, naar min Lampe savner
sin Olje, og naar jeg er kun til Spot
for yngre Aander, som meel hurtigt Snille
fordømmer Alt, hvacl ej er nyt.

Og paa Indvendingen:

De som mindst vil tilstaa det, vil snarest savne Jer,
følger disse stoltbeskedne Ord:

Jeg véd, jeg fylder en Plads.

Her tindes nu Ulysses’ store dybsindige Replik, da han vil vise
Achilles, hvor uklogt denne handler ved at hvile paa sine Laurbær:

Ja Tiden har en Pose paa sin Ryg,

Hvori den samler Tiggerskjærv til Glemsel,

En Kjæmpeklump af Utaknemlighed.

Det Skraml, den bærer, er den fordums Storhed . . .

Se, som en modig Ganger, der er falden

i første Række, ligger du som Bro,

Som Trosset tramper paa og stormer over.

Hvad de gjør nu, om end af mindre Værd

End hvad du har gjort, maa fordunkle dig. .

Man skimter her Shakespeares personlige Følemaade. — —
Der er i Troilus og Cressida et Sted, som viser Overgangen
fra dette Skuespil til Coriolan. Det er Ulysses’ berømte politiske
Replik, den store Udvikling af Rangs- og Standsforskjellens
Nødvendighed :

Tag Rangen bort, forstem den Streng og hør
Den Mislyd, der vil følge.

Shakespeare liar ofte nok fremhævet Fortjenestens Forrang
fremfor ydre Fortrin, til at han kan mistænkes for at ville tale
Stands-hovmodets eller Rangforordningens Sag. Men der ligger noget af
hans aristokratiske Troesbekj endelse i denne Replik.

Hans politiske Forestillinger var forholdsvis snevre; han
formaaede ud fra den let tilslørede Absolutisme, under Elisabeth ikke
at danne sig noget Begreb om Oldtidens frie Borgersamfund.
Hans politiske Overbevisning var den, som naturligt fandtes hos
en Kunstner, der vidste sig beskyttet af Aristokratiet mod den
puritanske Borgerstand i et i lange Tider aristokratisk regjer et
Monarki.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:34:54 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1895/0059.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free