- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Sjette aargang. 1895 /
431

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gustav Wied: Fra Skitsebogen - I. Søren

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

•431

Jeg kastede et Blik til Sengen, der stod i et Hjørne op langs
Muren. Den var tømret sammen af raa Brædder og fyldt med
Halm, der strittede frem under nogle store, fede, snavsede Dyner,
som laa uordentlig byldtet sammen mellem hverandre. Lagen var
ikke at se.

Jeg foretrak at blive staaende støttet til Stok. Jeg saa’ mig
omkring:

Væggene var graa og nøgne, og Spindevæv og Støv hang og
laa i alle Kroge. Et Par Alen fra Døren stod en lille, rustrød,
tykmavet Kakkelovn, hvis lange Rør ståk op gennem et Hul i
Loftet. Paa Røret hang en gammel, gul Straahat uden Baand. Og
mellem Døren og Ovnen hang paa et Søm en Reklameplakat
fra et Ølbryggeri: en skinnende gul Bajersflaske paa staalblaa
Bund.

Det var Værelsets Udstyr. Ja, og saa stod der for Enden af
Sengen en grøntmalet Kiste med hvælvet Laag og med en Nøgle
saa stor som St. Peders.

— Naa, hvad synes De om Lejligheden? spurgte Søren rolig
og skar sig en ny Humpel Brød.

Jeg saa hen paa Manden. Han syntes mig en liel anden
end forleden i Butiken, saa stille og behersket og overlegen han
:sad dér.

Jo-o, stammede jeg forlegen — jeg ... .

— Ja, De mener naturligvis, min Herre, at det er en ren
Ulykke at bo i saadan et Hul, vedblev han og smurte Smør paa
Brødet.— Men det er sletikke det, det kommer an paa, naar man
•er gammel, det er Minderne! har man bare Minder nok, stolte
•og gode og skønne, saa Fanden i Vold med alt det andet!

Jeg nikkede og Søren fortsatte:

— Jeg har tjent under tre Konger, ser De, min Herre; og
jeg kan æde mit tørre Brød med samme Glæde som en Oberst,
der fraaser sig til døde i Karbonade og Lapskovs og stuede
Snittebønner! Jeg har været med til at rulle fem og fyrretyvetusind
Tønder Krudt baade under Frederik den sjette og Kristian den
ottende og Frederik den syvende. Jeg la’e inde paa Kastellet
i København og maatte op hver Morgen Klokken fire og saa ned
i Gaarden og vaske sig. Hvor er Søren? raabte de fra alle
Kanter, hvor er Nummer to hundrede og nitten? ham kan vi bruge.
Hér! Og jeg maatte springe og hoppe baade for Løjtenanten og
Kaptejnen og Generalen! Jo-o, jeg har været en rask Ka’l i mine
Dage! Og saa var det engang, a’ jeg stod Skildvagt i Grønnin-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:34:54 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1895/0439.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free