- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Niende aargang. 1898 /
69

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En og tre. (Skuespil i 1 akt)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

69

Alison. Finder de det?

Fuhe. Er det igrunden nødvendigt?

Alison. Jeg ser ingen anden udvei. De faar reise alene til
Aase sanatorium.

Fuhr. Nei ved Gud om jeg gjør. Hvad kommer hr. Johnsen
egentlig os ved?

(Alison tier).

Fuhe. Der maa være en udvei, for pokker. Yi faar eksportere
manden. Han er sikkerlig moden til det.

Alison (smiler). Det bli)- vist vanskeligt. Og jeg er bange for,
heller ikke det vil hjælpe os.

Fuhe. Ja jeg ved ikke bedre raad, end at dette faar vi
overlægge i fællesskab oppe paa sanatoriet. Vi bevilger os
gjensidig betænkningstid og lader foreløbig hr. Johnsen vandre frit
omkring uvidende om den skjæbne, der truer ham.

Alison (-ryster paa hovedet). Det gjør mig ondt for den vakre
sommerplan, men jeg har tabt modet. Lad os altsaa ønske
hinanden en hyggelig ferie.

Fuhe. Nei De slipper ikke saa let (hen til Alison, tager hendes
haand). De maa. De skal ikke angre det. Hvad er det for nogle
dumme betænkeligheder, vi har faaet.

Alison. Er de saa dumme?

Fuhe. Ja. Saa, nu giver De Dem. Og dermed feirer vi vort
gode indfald med en hyggelig liden middag.

Alison (slipper Fuhrs haand, reiser sig). Middagen er jeg ialfald
med paa. Jeg kan ikke spise alene nu. Men vi maa ikke gaa
fra den lille Eosen.

Fuhe. Ikke? De er igrunden noksaa snil, frøken Alison.

Alison. Men Herregud, gutten kommer jo med vore ruter.

Fuhe. Ja det har De ret i. Han kommer med vore ruter.

Alison. Og saa skal De ikke være overlegen og ubehagelig
mod ham. For da reiser jeg ikke.

Fuhe (nærmer sig Alison). Hvor De er sød. Nu vil De vel
endelig engang give mig et kys.

Alison. Nei det kan De være vis paa, jeg ikke vil. Det er
ogsaa en af betingelserne for reisen.

Fuhe. Naar skal jeg saa faa det?

Alison. Det er ikke sikkert, De nogensinde faar det.

Fuhe. Jeg skal tillade mig at forhøre mig senere engang
(fra hende). Jeg glæder mig til at se dette hemmelighedsfulde Aase
sanatorium. Men apropos — tillad mig som praktisk mand et spørgs-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:35:58 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1898/0075.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free