- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Niende aargang. 1898 /
419

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Dr. Anathon Aall: Grundtræk af filosofien i vor tid - III. Det ethiske verdensanskuelse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

419*

■det rigtige forhold være, at alt regulerer sig selv efter
selvophol-delsens lov, der sætter en kamp iscene ganske som i naturriget.
Ret blev da det der ved naturlig modstandskraft holdes oppe,
medens det der ikke eier nogen saadan kralt trædes under
fødder. Denne theori er evolutionistisk, men ikke
evolutionistisk nok. Det er sandt og altsaa rigtigt, at naturriget opviser
dette forhold. Det er ogsaa sandt, at mennesket efter sin første
umiddelbare iorfatning helt er udrustet efter naturens schema. Det
falske er at opfatte den ethiske personlighed, som blev den
staaende der. Hvad mennesket erfarer er jo netop, at det i sit samliv
gaar ud over den fysiske umiddelbarhed og paa et underlag af
fysikalsk bestemte processer udvikler et liv af høiere orden. Man
kan sammenligne forholdet med søpattedyrenes liv, med
hvalfiskens f. ex., eier nok tumler sig blandt de koldblodige havdyr,
men som ikke kan leve uden den skyder op af disses element og
drager aande i den fri luft. Menneskets æsthetiske opfatning
foregaar ved naturbestemte organer, dets æsthetiske maal falder
udenfor det fysiske livs behov. Menneskets ethiske verden laaner sit
stof fra den fysiske, men dets ethiske idealer, er ikke naturbundet.
At overse dette er at miskjende en elementær menneskelig erfaring
og tvinge forestillingerne i vrangspor. Det liv vi erfarer i den
verden, hvor vi føler os som ethisk væsen, forlanger positive
for-holdsmaader af en anden art end det der i vor legemlige organisme
betinger stofomsætningen og gjør alt egocentrisk. Saalænge det
er en larve det dreier sig om, saa er det naturligt, at den hænger
ved kaalen paa hvis blade den ligner; men sommerfuglen flyver
frit om fra blomst til blomst. En ethik uden altruisme, uden
menneskekj ærlighed er ikke en ethik for mennesker men for
scha-kaler.

Den anden retning er noblere. Nietzsches filosofi er et af de
merkeligste træk i vor tids fysiognomi. Mættet med græsk kultur,
brændende af begeistring for karakterens og aandens dannelse har
han som ingen anden gjort sig til talsmand for kulturmenneskets
instinkter. Livet er efter Nietzsche vilje til magt. Dette er ifølge
samme filosof miskjendt af vor tids demokrati, der har stykket ud
magten med en portion til hvert menneskeligt individ. Ikke i
fællesskabet men i eneretten naar den menneskelige magt sin rette
værdighed. Mennesket maa trække sig bort fra mængden,
hensynsløst modstaa dens vulgære fordringer for at kunne udfolde sit eget
væsen i al dets skjønhed. Dette menneske der saaatsige er forløst
fra mængden vil da finde andre maal og sysle med andre idéer

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:18:02 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1898/0425.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free