- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Tolvte aargang. 1901 /
230

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Camilla Colletts hjem i Hamburg

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

230

Camilla Collelt’s Hjem i Hamburg. 230

døiet Lekture sig ind i hendes Tale; om at hun hemmelig
skriver Artikler for Manden, derom har jeg idetmindste aldrig
villet tale meel hende. En større Grad af Levevisdom har jeg
aldrig antruffet hos noget Menneske, og jeg har vel havt saa
nøie Anledning til at kjende hende, som det er muligt.
Jeg mener ikke blot den høieste Grad af Klogskab, men den
ædleste Følelse og den fineste Takt for alt, hvad der er rigtigt
og passende og med denne Aands Klarhed en saadan Hjertets
Varme i den skjønneste Forening. Hun har ret gjennemgaaet
Livets Skole og draget den herligste Frugt af dets haarde
Kampe, som hun hæderlig har bestaaet. Værst at modstaa
har vel Lidenskabens Storme været for hende; thi i den
Henseende har hun tømt en bitter Kalk. Hun var Hofdame i
Wartemberg, noget, som vel for en stor Del har bidraget til
at give hende den line Dannelse og den Klogskab i ydre
Forhold. Hun var Jean Pauls Elskede, ligesom hun selv
elskede ham; men hun havde givet en anden sit Ord og
holdt det. Nu, Ludwig er vel en Mand, som hun kan have
Ret i at sige, hun altid har baaret Agtelse for — skjønt vor
Herre ved, hvordan det dermed hænger sammen, mig er
han en Abe og ikke en Mand — men vist har hun bestandig
omgaaets ham fortræffelig. Men nu, ung, afgjort og forvænt
ved Hofliv, som hun var, at skulle leve i trange Kaar,
under mange Slags Modgang, med en Mand, som hun i det
allerhøjeste har Agtelse for, medens hun elskede en Mand
som Jean Paul, — der dog som bekjendt ikke har været
nogen skjønnere Mand end L. med hans Faareansigt, — det
har vel smagt surt. Og dog det blideste, skjønneste Humør
af Verden. Hun er ogsaa elsket og æret af alle.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:19:27 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1901/0238.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free