- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Syttende aargang. 1906 /
171

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Einar Maseng: Den tyske og den franske officer. II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Den tyske og den franske officer.
ud en pikant affære der og i fremskridtets navn fordre ret
færdighed er en værdig opgave for en fremadstræbende
journalist. For da rører han ved samfundets grundpiller.
I Frankrige bryder man sig ikke saa meget om den lille
« Plott». Der vender journalisten sig heller til Palais Bourbons
vindeltrapper.
Den tyske disciplin er endnuikke rokket. Franskmændene
kan ikke begribe, at man er ligesaa stram overfor en korporal
som overfor en oberst. En anden ting er dog vigtigere:
Naar det gjælder noget, tager den franske soldat et overslag:
Kan dette gaa? Den tyske soldat tager ikke et saadant maal
af sig seiv. Han skal lystre übetinget, uden spørgsmaal, taus,
om ordren er uforstaaelig eller fornuftstridig, og han gjør
det og. Der er endnu en rest af den selvfornegtelse, som
holdt bataljonerne fast i grøfterne foran St. Privat. Paa
marscher og manøvrer er den endnu at se til hverdags.
Men tilbage til øvelserne. Vil man overhovedet naa
noget resultat, naar det gjælder opdragelse, maa læreren
arbeide selvstændig. Det er en grundregel i Tyskland. Man
skal have seet den tyske officer gjennemgaa en detaljøvelse
i fegtningseksercis, før man bedømmer ham, hvor om
hyggelig han finder ud en egnet plads, rekognoscerer forter
rænet, instruerer og sender ud den markerede fiende, tager
detalj for detalj i et bestemt, paa forhaand gjennemtænkt
program. Eller man skal se ham staa paa skydepladsen
med geværet i haanden og godsnakke og stræve med de
daarlige skyttere. Han giver sig ikke, før skytteren har faaet
tilliden til sig seiv og er ovenpaa. At plukke op fegtnings
eksercisen i dens utallige moraenter, ordne dem i et system
og ingen skaansel vise mod sig seiv eller andre for at faa
det konsekvent gjennemført, det er hans kunst. Disse appli
katoriske øvelser i terrænet og paa skydepladsen er omtrent
ukjendte i Frankrige. De refereres i franske tidsskrifter
som nyheder. At være tro i det smaa er ikke franskmæn
denes sag.
Man har aldrig givet den franske officer albuerum, saa
at han kunde arrangere noget paa egen haand. Det er en
gammel sætning, at i Frankrige er der ingen selvstændighed
nedenfor regimentskommandøren. Hos løitnanter er der en
merkelig rædsel for ansvar. Der har været udsendt cirkulærer
nok, om at dette maatte ændres. Det sidste reglement har
171

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:38:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1906/0179.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free