Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andreas Aubert: Hvad er kunsten?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hvad er kunsten?
skjønhetsmoment like meget om emnet er komisk, tragisk,
eller jævnt skildrende —, fordi det fremkalder den følelse av
harmoni, den art skjønhetsfølelse som det fuldkomne altid
virker. Denne indrømmelse bør vi gjøre den gamle Hegelianer
i hans grav.
Og jeg mener paa den anden side at kunne hævde, at
saa langt skjønheten naar i et menneskeværk, saa langt
naar ogsaa kunsten.
Men jeg vil heller ta spørsmaalet mere liketil og praktisk.
Skjønheten er i alle fald ikke kunsten uvedkommende.
Skjønheten er ikke. stængt ute fra kunsten.
Hvem har at hævde og tolke skjønheten i verden, hvis
det ikke er kunsten?
De «skjønne kunster» er dog ikke et navn uten al
mening og ret.
Selv Tolstoy indrømmer jo plads for smykke i dragt og
husgeraad i kunstens vide rike. Ordet smykke er jo avledet
av smuk.
Selv begrebet nydelse har han selvfølgelig bruk for. Vi
finder f. eks. en sætning som denne i hans bok: «Jo origi
nalere og nyere følelsen er, desto stærkere virker den paa
andre, desto større er nydelsen som den meddeler.»
Jeg indrømmer gjerne at der endnu ikke er fundet en
tilfredsstillende definition av skjønheten: at skjønheten er en
gaade, som livet og verden er en gaade.
Men mon ikke netop dette hører med til skjønhetens
uutsigelige magt, at den i sin uendelighet ikke kan omgrænses.
Derfor har ogsaa skjønheten fra den stund jeg begyndte at
tænke, virket som det mest umiddelbart talende av alle gudsbevis.
Jeg mener ikke logisk bindende. Men umiddelbart talende.
Jeg kan ikke definere skjønheten. Men jeg ser at skjøn
heten er. Jeg ser den i livet og i verden, uendelig i det
store, og uendelig i det smaa.
Skjønheten er paa sin vis som samfølelse med livet
et med livsfølelsen.
Som nu høstsolen den kysser like varmt og varsomt
grønsværet og kindet.
Skjønheten er for mig en del av det daglige brød. Den
er uadskillelig fra glæden ved livet, fra viljen til livet, fra
haabet til livet.
447
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>