- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogtyvende aargang. 1911 /
106

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Otto Anderssen: Goethe om opdragelsesproblemet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Dr. Otto Anderssen.
provins»s digtede forhold ligger et realt grundlag. De tan
ker Goethe her fremholder, de midler han anviser, har sin
tilknytning til virkeligheten, om end naturligvis forhold og
farver er bestemt av den poetiske fantasifri omskabning. En
tysk fortåtter K. Jungmann har i tidsskriftet «Euphorion» paa
vist at friherre Fellenbergs institut i Hofwil i Schweiz har været
en slags model for den «Pædagogiske provins». I anledning
av spørsmaalet om at finde et passende opdragelsessted for
to av hertug Karl Augusts naturlige sønner kom Goethe i
1815 i forbindelse med Fellenberg. Der utspandt sig en
hjertelig brevveksling dem imellem. Senere trænger Goethe
dypere ind i Fellenbergs pædagogik og skole, dels gjennem
sit samvær i Karlstad med den russiske slotssekretær Capo
d’lstria, som personlig hadde besøkt Hofwil efter opdrag av
keiser Alexander, dels gjennem Fellenbergs søn, som i 1820
besøkte Goethe nogen uker før «Vandreaarene» begyndte at
utkomme. Den indgaaende og varme skildring Capo d’lstria
i sin rapport til keiseren gir av Fellenberg og Hofwil, viser
mange likheter med den «Pædagogiske provins», særlig i den
sterke vegt, som lægges paa opdragelsens sammenhæng med
arbeidet, navnlig jordbruket, i formen for den religiøse un
dervisning og i den plads som indrømmes musikken o. 1.
Den «Pædagogiske provins» er seiv et stykke Schweizer
landskap, paa engang frugtbart og bjergfuldt, skikket for
åkerbruk og fædrift. Det første som slaar Wilhelm ved
hans komme, er at provinsen er et gutte- og ynglingsamfund,
ingen voksne mænd, ingen kvinder. Som Plato, Vives,
Rousseau o. fl. vil han ingen forstyrrende pædagogiske ind
flydelser ha. Det var høst, og de unge arbeidere er i travi
virksomhet med at bjerge kornet. De hilser den fremmede
ærbødig, de forskjellige alderstrin med hver sin form. Saug
toner over arbeidet, og nåar dette er forbi, over de hjem
vendendes glade dans og over deres lek. Sangen er her ut
dannelsens første element; til den knyttes ikke alene utvik
lingen av stemme og øre, men ogsaa gjennem noteskrif
ten av haand, øie og tanke, av tegne-, skrive- og regne
kunsten.
Det grundlag hvorpaa den hele opdragelse hviler, er
ær efry gt. «Velbaarne, sunde barn, siger en av provinsens
øverste, «bringer meget med sig, naturen har git enhver alt
106

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:02 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1911/0114.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free