- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogtyvende aargang. 1911 /
136

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. A. Refsdal: Hans E. Kincks dramaer. Agilulf den vise - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I. A. Refsdal.
hendes lykkefølelse; men det var den tammeste, mest übetin
gede hengivenhet som la sødme uten krydderstof i hendes
smil, og la den deklamatoriske ynde ind i hendes monotone,
honningsøte tale. Derfor faldt den ganske ut i pjat, f. eks.
den karakteristiske replik med den betegnende slutning i
2den avdeling; «Du talte nyss om munk og kræsen mand
etc». Og derfor blev der heller ikke nogen magt i hendes
spil tilslut, da hendes skufFede livsbegjær skal staa mot him
len som i et brusende uveir.
Faa har en saa lidenskabelig høiagtelse for sit kuntneriske
metier som Egil Eide. Men ikke mange har en saa haard
kamp at beståa med de kunstneriske uttryksmidler som han.
Han fører kampen heroisk. Men det ser ikke ut til at nogen
hjælper ham. Han trængte samtidig Bjørn Bjørnsons robuste
grep i frakkekraven og Gunnar Heibergs nænsomme haands
rækning. Men ingen av deiene faar han. Og saa kjæmper
han sin ensomme kamp, hvor der er længere mellem hver
seier end der burcje være.
Agilulf blev ingen seier for Eide. Enkelte scener gjorde
han virkelig smukt, saaledes den med dronningen i 2den av
deling, da han mindes den morgen han kom hjem og beilet
til hende. Men jevnlig druknet ellers de finere nuancer i
den braakende høirøstethet som Eide stadig falder op i,
istedenfor at lære sig til at modulere naturlig den mellem
sterke tale. Men saaledes gaar det ogsaa til at Agilulfs
dypeste karaktertræk, hans sindighet, helt kommer bort for
Eide. Og saa blir figuren temmelig uforstaaelig i hans
tolkning.
I sidste avdeling gjør Eide skikkelsen unødig ældesvækket.
Vistnok skal haaret være blit hvitt, og skikkelsen blit noget
lutende av sig. Men vinen som han har tyllet i sig, har
bare gjort benene noget vaklende, mens hjernen haardnakket
har holdt stand imot rusen. Agilulf er endnu en sterk mand.
Han dør ikke av alderdomssvækkelse, men han søker døden
frivillig i en selverkjendelsens storslagne kraftutfoldelse.
Birollerne var gjennemgaaende skjødesløst behandlet.
Iste avdeling fik et unødig dødt punkt, fordi den ellers ud
merkede skuespiller Stormoen var ganske mat i kokkens
morsomme rolle. Eldegard tik rigtig frem gjæterguttens
naive rædsel og gru, men den hviskende maate at tale paa
136

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:02 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1911/0144.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free