- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogtyvende aargang. 1911 /
386

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Adler: Det russiske parlament - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Adler
Men en slik ordning er logisk rent uholdbar. I grunden
røver art. 60 enhver reel betydning fra kamrenes interpella
tionsret. I Rusland er ministrene ikke ansvarlige for parla
mentet. Ministrene blir indsat av monarken og beholder
sine porteføljer saalænge det behager den øverste statsmagt.
Eiendommeligheten ved de russiske forhold forklarer at seiv
en underretning til monarken om det utilfredsstillende i de
ministerielle erklæringer som er avgit i riksdumaen, ikke
paalægger ministeren noget ansvar og heller ikke behøver at
dra nogen übehagelige følger, som f. eks. avsættelse, efter
sig. Den russiske parlamentspraksis kjender talrige eksemp
ler paa at man negtet at vise tillid til ministrene, men ikke
et eneste tilfælde hvor en minister har tat avsked av den
grund. Paa en meget karakteristisk maate er art. 60 blit
kommentert i riksdumaen av en av regjeringens repræsen
tanter: «Artikel 60 er bare en særlig adgang til at indgi bøn
skrifter til keiseren.» Riksdumaen, dette øverste lovgivende
organ i staten, blir paa den maate nedværdiget til en ansø
kerskes rolle, noget som ikke kjendes i noget andet kon
stitutionen land.
Undersøkelsen av den russiske interpellationsret gir føl
gende slutning: Retten til «forespørsel», som man sier i
Rusland, er væsensforskjellig fra de utenlandske parlamenters
interpellationsret, ti den lar sig ikke anvende som verktøi til
at skaffe folkerepræsentationen indflydelse paa regjeringens
saker. Den russiske forespørselsret minder mere om de vest
europæiske kamres spørsmaalsret. Ministerens svar paa riks
dumaens forespørsel er ikke av loven bundet til nogen termin ;
ministeren kan efter behag trække saa længe ut med svaret
at saken sovner ind av sig seiv. Derved er det tat fra dumaen
enhver mulighet for at funktionere som et kontrollerende
organ. Den «virkelige kontrol» som var lovet i manifestet,
var ikke noget mere end en lap beskrevet papir.
Det staar endnu tilbake nogen bemerkninger om riks
dumaens organisation, før vi gaar over til et resumé. Du
maen vælges paa 5 aar. Ved en keiserlig ukas kan den
opløses før de 5 aar er gaat. Til nye valg efter en dumaop
løsning er der ingen lovbestemt termin. Denne termin blir
fastsat i ukasen om dumaens opløsning. Ved allerhøieste
ukaser blir der ogsaa ordnet med avbryteiser i dumasessio-
386

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:41:17 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1911/0394.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free