- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogtyvende aargang. 1911 /
497

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Finn Nyquist: Kunsten som livsfornyer

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Kunsten som livsfornyer. aqj
hge verdens-salt forlængst har mistet sin fornødne kraft
men hvis aandelig-ideelle trang derfor ingenlunde er mindsket
D e er det, som kan ha interesse av at vite, om der ogsaa
fremdeles og altid findes livsfornyende kilder; kilder, som
aldrig vil kunne uttørre, fordi de staar i direkte og intim
kontakt med selve allivets underjordiske opkomme, eller om
der kun eksisterer den ene autoriserte gamle, saa de er og
bhr avhængige av den og i tilfælde rolig faar vente paa
om ogsaa den maaske en gang skulde antyde litt av den
foryngelsens og förnyelsens evne, som nødvendigvis maa
kræves.
Jeg tror, den harmfulde protest, som nylig reiste sig over
for seiv de beskedneste forsøk paa förnyelse og tillempning
efter nutidens kultor og aandelige utvikling, gir det allerbedste
svar herpaa, viser, hvor intimt og uleselig den er knyttet til
alt gammelt, og vil man søke grunden hertil, tror jeg, den
først og fremst ligger i den tilbøielighet enhver dogmatisk
religion har til at forstenes i faste og uforanderlige former.
Dogmatiken egner sig visselig daarlig til vækken av nve livs
værdier. En og anden gang kan man nok træffe paa’ kirke
lige lærere, som pludselig kan rive en med, vække flinker
inde i en av sterk og længevirkende varme; men kan man
ikke her snarere sige, at disse mænd eier denne sin evne
trods og ikke paa grund av læren. Jeg vil ikke nævne
navne, men er det ikke i disse tilfælde digteren og den
intuitive kunstner i dem og ikke presten, som skaper
værdierne, skjænker dem netop de billeder, som bringer os
til at sitre med og stiller dem seiv saa forunderlig centralt
menneskelig ind i selve tilværelsen og livet. Se saa til sam
menhgning paa en anden, hvorledes han uke efter uke kramp
agtig stræver med at faa presset litt ny brukbar saft ut av
de samme engang værdifulde druer, og hvor matte og ut
tørrede mange av de livssprudlende lignelser falder til jorden
under denne evigaandløse ukentlige drøvtyggen.
Dr. Landmark siger i sin ovennævnte artikel, at vi i
fremtidens religion ogsaa trænger fastansatte sjælelæger, som
arbeider med det alene at gi uttryk for vor total-reaktion
overfor livet. Javel, vi trænger det; men de sjælelæger vi
behøver, heter digtere, og de sande digtere, som ret forståar
den kunst at holde det ideelle livsbillede rikt og klart for os

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:02 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1911/0505.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free