- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogtyvende aargang. 1911 /
555

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjalmar Christensen: Da vækkelsen gik i Breidal. II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Da vækkelsen gik i Breidal.
paa en ensom og adelig kvinde, hvis stille og fine skjønhet
stod for ham som det høieste av menneskelig fuldkommenhet,
og han følte et dypt mismod ved at sammenligne hendes
langsomme hendøen med den kvindes korte og lykkelige liv,
som Mowatt hadde git ham et indtryk av. Det var likesom
der aapnet sig utsigt til en større, vanskeligere, mere mot
sætningsrik verden end den han kjendte. Hvor litet man
egentlig forstod !
Mowatt reiste sig. Han var seiv blit bevæget, mens han
talte, og han saa, at den unge prest var i sterk bevægelse.
Drevet av et instinkt, de ikke seiv kunde forklare sig, tryk
ket de to mænd hinandens haand og skiltes uten et ord.
Andrea paa Toppen og Malene under Hammeren fik rede
paa, at det var hos Arendrup, Mowatt hadde været, men det
lykkedes dem ellers ikke at utgranske den sak. Provsten
hadde derimot mere held med sig. Efter aftensbordet spurte
han Arendrup direkte, hvad Mowatt hadde villet.
Arendrup stammet litt forvirret, at der var blit sagt
noget om kapteinens husholderske, som kapteinen vilde ha
nærmere rede paa. Arendrup grep sig samtidig i, at dette
jo ikke var den fulde sandhet, men han orket ikke at betro
sig til provsten.
Antonius saa skarpt paa ham og brast pludselig i latter:
«Har De villet reformere Mowatts privatliv?»
Men alvorligere og langsomt belærende tilføiet han:
«Naar slikt gaar stille og pent for sig, skal man ikke
blande sig i det. Det er paa den maate, man kan komme
til at vække förargelse. Og der staar jo : ve den, ved hvem
förargelsen kommer.»
Arendrup bemerket beskedent, at det var vel ikke rigtig
saaledes skriftstedet skulde forstaaes, men han indrømmet
ogsaa, at man burde være forsigtig.
I begyndeisen av juni rygtedes det, at Elias Anfinsen
Melkevold hadde holdt opbyggelse oppe i Øfstedal. Han var
begyndt utenfor hovedbygden; han vilde likesom ha provet
555

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:02 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1911/0563.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free