- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtyvende aargang. 1912 /
102

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nini Roll Anker: Postillen - II - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

102

Nini Roll Anker.

Det kom en forbitret- mand op over lien mot
Mo-gaar-dene. Han gik med bøiet hode og slog med kjeppen i veien,
saa smaastenen sprat.

lu ri Mo saa ham fra vinduet i stuen paa Nedre-Mo.

«Her kjem en by-kar,» sa hun til Nils Sønstegaard og
gammel-jenten fra Tveito, som sat bortmed døren.

Hun blev kjed. Nils Sønstegaard og hun hadde mangt
at tales ved 0111. Nils var kommet fra Kinaland i vaares.
Og han hadde erend til hjembygden — ett foruten dette at
virke for Herrens sak i Kinaland. Han skulde ha med sig
tre troende jenter, om det saa kunde skikke sig; koner til
brødre i missionen; og da Nils Sønstegaard selv var blit
enkemand, Herrens vilje ske, saa kunde det ogsaa træffe
sig saa, at han selv tok til egte, om Gud vil. Da blev
det fire . . .

Han var kommet tidlig paa dagen til Mo. Og Turi Mo
hadde git ham kaffe og prim. Hun hadde to døtre paa stølen
og en paa seminar. Ældste-datteren hadde bundet hoser til
missionen om jul . . .

Turi Mo var het i kinderne og slettet sig i uro over
haaret opunder hætten. — Hun saa dit, den fremmede karen
stred sig op over lien ....

«Han maa no vel inkje bli længje, denna,» sa hun — og
hun satte en kop hort i peisen.

«Du faar sætte dig burt og faa dig lite kaffi, Bergit,» sa
hun til gammel-jenten fra Tveito.

III.

Slaget var forbi.

Stuen paa Nedre-Mo stod tom.

Luften var tæt og lummer av cikori-søt kaffelugt og
tobaksrøk. Solen ståk sig ind igjennem de smaarutete
vinduerne og stekte i firkantete flekker paa plankegulvet,
som var umalt og fliset, gammelt og ikke helt rent. Paa
klaffebordet imellem vinduerne laa flatbrødhaugen høi, med
de øverste leverne istykkerbrutt, i smørkoppen gled smørret,
sterkt-gult og kornet, halvsmeltet utover den blaa glaskanten,
og oppi sukkerskaalen med klepsukkeret sat fluerne tæt.
Borti peisen, der eneren bredte sig nyskaaren og grøn over

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:36 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1912/0110.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free