- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtyvende aargang. 1912 /
117

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wilhelm Keilhau: Vort nationale demokrati

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Vort nationale demokrati.

117

derimot repræsenterer den sikre vinding om 60 aar en viss
subjektiv nutidsværdi. Takket være loven om forskjellen
mellem statens og individets eller kapitalens vurdering kan
staten vinde denne, uten at de private interesser i nutiden —
og bare de er det som beskyttes ved grundlovens § 105 —
lider noget tap. Heri ligger forsvaret for hjemfaldsrettens
grundlovsmæssighet. Privatkapitalen berøves ingen nutidig
værdi. Og lider kjøperne intet tap ved bestemmelsen, kan de
heller ikke takket være den ved kjøpet overvelte noget tap paa
sælgerne. Disse faar fuld valuta og har altsaa intet
erstatningskrav.

Præsident Bratlie har imidlertid git uttryk for den
opfatning, at selv om de nuværende eiere ikke blir skadelidende
eller krænket i sin retsnydelse ved hjemfaldsretten, gaar denne
ialfald ut over deres efterkommere og arvinger om 60 å 80
aar. Bestemmelsen om tilbakefaldsfristen betyr nemlig i
virkeligheten et paabud om at naturherligheterne ikke kan sælges
for bestandig, men bare overdrages for 60 å 80 aar; salget er
paaheftet en hjemfaldsret. Denne hjemfaldsret vilde imidlertid
efter almindelige retsregler tilkomme de nuværende eieres
arvinger om 60 å 80 aar. Hvad staten konfiskerer ved
kon-eessionslovene, er hjemfaldsretten selv.

Saaledes synes ialfald Bratlies ingenlunde klare uttalelser
i foredraget den 27de mars 1911 at maatte opfattes.

Og tankeføringen er utvilsomt rigtig.

En vederlagsfri overgang av store eiendomsværdier til
staten maa jo være en konfiskation. Takket være loven om
fremtidsdiskontoen foreligger imidlertid i dette tilfælde ikke
en konfiskation av nutidige værdier og derfor heller ikke av
nogen de nuværende eiere tilkommende ret. Men det kan
ikke benegtes, at der konfiskeres fremtidsværdier og eventuelle
rettigheter tilkommende de nuværende eieres sukcessorer.

Naar imidlertid præsident Bratlie herav slutter at
kon-cessionslovene maa være grundlovsstridige, begaar han en
almindelig juridisk tankefeil, som vil være alle jurister
vel-kjendt fra Hagerups forøvrig saa fortrinlige panteret. Han
forveksler ret og retsbeskyttelse. Sukcessorerne kan vistnok
sies at ha en eventuel ret, men beskyttet av § 105 i
grundloven er denne ikke. Og krænker ikke staten nu beskyttede
rettigheter, maa den ved lov kunne ordne eiendomsforholdene

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:41:45 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1912/0125.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free