Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. Collin: Sfinksens gaade. Eller spørsmaalet om folkenes fremgang og forfald. II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Chr. Collin.
tedraler. Det er en tid, hvori kirkens øverste ofte viste sig
som servus servorum Dei, «Guds tjeneres tjener»; og hvori de
arbeidende klasser, bønder, haandverkere og kjøbmænd, vin
der relativ arbeidsfrihet og arbeidsfred og gjennem en vok
sende bytteforbindelse og arbeidsdeling forøker sin produktions
evne og anbringer overskuddet i faste og varige forbedringer.
I en av den store fredsbevægelse forberedt tid er det at
driftige, vaagsomme, ofte stort anlagte kjøbmænd bosætter sig i
de gunstigst beliggende bispesæter og borgbyer og litt efter
litt omdanner dem til kjøpstæder, med de friheter, som viste
sig nødvendige for næringslivets fremgang.
I hvilken grad den store förnyelse av handelslivet hænger
sammen med det Ilte og 12te aarhundredes fredssak, derav
faar man et indtryk allerede gjennem slike uttryk som nåar
byborgernes nye lovbeskyttede ret kaldes byenspax eller «fred*.
Eller nåar de næringsdrivendes edsförbund kaldes jurati pacis,
«fredens edsvorne». De nye foreninger mellem kjøbmænd og
haandverkere kaldes stundom «brorskaper» eller kristenkjær
lighetens forbund. Byborgerne er «de, som glædes ved den
samme fred» (qui eadem pace gandentur). Hele byen heter
stundom pacis securitas, «fredens tryghet». Borgerne er
«fredens mennesker», homines pacis.
At arbeidsfred og gjensidig utveksling av tjenester betin
ger frembringelsen av voksende overskud, mens rovkrig og
alle andre former av social rovdrift er en forøder av over
skud, disse sætninger mener jeg vil komme til at tilhøre
samfundslærens selvindlysende elementer.
En av korstogstidens største bedrifter, förnyelsen av den
store handelsrute fra Orienten til Nordsjøens, Østersjøens og
Atlanterhavets kyster, var selvfølgelig betinget ikke alene av
voksende veifred og av handelsfred i byer og markedspladser,
men ogsaa av en arbeidsfred, som tillot frem bringeisen av
det overskud, der fløt som en voksende vare-strøm paa ver
denshandelens bugtede veie.
Det er klart at den nye verdenshandel, som gik fra
Portugal, Frankrike og de Britiske Øer i vest til Indien og
Kina i øst, maatte gi arbeidskræfterne en stigning i værd.
Gjennem fredelig arbeide kunde man fra denne tid av frem
over vinde større velstand og livslykke end gjennem krigens
røvertog. Det viste sig blandt andet gjennem korstogene,
368
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
