Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nils Vogt: Det ottende bud og den norske straffelov
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det ottende bud og den norske straffelov.
Hvormange er det, som vilde orke at gaa til en slik vidne
førsel om sit privatliv, seiv om man var sig bevisst, at det
nok taalte dagens lys? Det er dog for motbydelig at skulle
maatte føre eller høre vidner om, hvor man har været ved
det eller det klokkeslet, hvem man har søkt selskap sammen
med, hvad man har spist eller drukket, altsammen ting,
som ikke vedkommer nogen, og som ikke har mere krav
paa offentlighetens opmerksomhet og viden, fordi om en takt
lös eller skamløs person tinder grund til at kræve rettens
hjælp til at faa disse interessante forhold belyst.
Saa utryg er vor retsorden med hensyn til injurier, saa
frastøtende den ved statens og dens embedsmænds hjælp or
ganiserte inkvisition, ikke om injuriantens person, men om
den krænkedes, at der visselig er mange av os, som ikke
under nogen omstændighet vilde gaa til rettergang for at verge
vort navn og vor ære. Der er i de yderliggaaende tilfælde
en anden vei at gaa: selvtægtens vei. En æreskjænder kan
ha godt av en dragt prygl, og da øvrigheten omhulder ham
med sin humane retsbeskyttelse og et retssystem, som tillåter
ham at gaa videre paa æreskjænderiets vei gjennem vidne
førsel om løst og fast, vil der nok ved tid og leilighet være
dem, som foretrækker at gjøre op med ham paa en enklere
og hurtigere maate. Men bedst er det vel at hæve sig over
lumpenheten, om man har sjælsro dertil.
Saa vant er almenheten blit til en lempelig behandling
av æreskjændere, at den med stor overraskelse men visse
lig ogsaa med stor glæde mottok meldingen om, at en
politimand i Kristianssand var dømt til 17s aars fængsel for
ærekrænkelser mot en kvindelig kollega. Der hviler endnu
et slør over den virkelige sammenhæng med, hvad der er
foregaat, man søker endnu forgjæves en fyldestgjørende for
klaring til en optræden, som i skamlöshet skal søke sin like.
Og dog hvormange sladderhistorier av kanske likesaa ond
artet karakter sættes der ikke i sving mand og mand imellem.
Forskjellen er vel nærmest kun den, at man saa sjelden faar
dem frem i dagens lys, enten fordi den injurierede ikke kan
515
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>