- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Femogtyvende aargang. 1914 /
558

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wilhelm Keilhau: Politikere. IV. Bratlie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Wilhelm Keilhau.
sin første fremtræden blev stemplet som den stræber han al
drig har været og savner alle betingelser for nogengang aa bli,
er Bratlie merkværdigvis gaat fri av stræbernavnet. Aarsaken
er sikkert den, at han ikke selv fandt sin vei til politikken.
Det var andre, som puffet ham frem. Og fordi ingen kjendte
ham, fordi han ikke giennem aarelang deltagelse i det offent
lige liv hadde faat anledning til aa avsløre sig, virket han
sterkt ved sin første fremtræden. Han var ny og frisk; hans
brutalt skaarne ytterside imponerte; hans firskaarne bredde
virket tillidvækkende. Høire kjendte ikke typen, blev dupert
og overvurderte den. Desuten var mange inden partiet kjed
av begrepet Vogt med al dets ulastelige velbegavethet og
mente i Bratlie aa ha fundet et forfriskende motstykke til
den tidligere generalsekretær. Saaledes kom Bratlie frem som
Benjamin Vogts motkandidat og industriens protege, men
med «Morgenbladet» mot sig. Det har været paastaat at det
var ærgrelsen over brorens nederlag som gjorde Nils Vogt
seende; men til hans ros skal det sies, at han blev ikke du
pert av den nye mand. Og naar man senere har villet gi
den fratraadte chefredaktör saa meget av skylden for høires
store nederlag, da bør det huskes at det var ikke med hans
gode vilje at Bratlie blev lederen. Nils Vogt har jo allid hat
et skarpt blik for brist i fornemhet, og han var snart paa
det, rene med, at Bratlie savnet enkelte av de finere fornem
melser som maatte forefindes hos føreren av det nye kultur
høire, det var Nils Vogts store drøm aa skape.
Kanske netop fordi man ikke kjendte ham paa forhaand
og derfor overvurderte ham til aa begynde med, har man
senere været tilbøielig til aa gjøre Bratlie uret.
Det er saaledes ganske urigtig, naar der har været sagt
at hans vei er hrolagt med gle mte princippér. For han har
ingen principper hat aa glemme, ingen idéer han kunde ha
været fristet til aa förråade. Hvad der for idealistiske poli
ti keie har været maal, har været midler for ham, slagord
som for dem har været realiteter, har været fraser for ham.
Derfor kan man ikkc andct end beundre, hvor suverænt han
har tumlet med principperne og hvor behændig han har for
slaat aa sno sig mellem dem. For Bratlie var det ikke ulo
gisk den ene uken aa styrle Konow S. 8., fordi denne elsk
værdige festtaler ut av hele sit idylliske hjerte hadde git maal-
558

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:42:39 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1914/0570.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free