- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtyvende aargang. 1915 /
148

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S. C. Hammer: Forgrundsskikkelser inden det europæiske diplomati. II. Sir Edward Grey

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

i ,)o S. C. Hammer.
historiske ære, at han har arbeidet for den seigt, aarvaakent
og uavladelig uten deklamation.
Paa Algeciraskonferansen i 1906 og den anden fredskon
feranse i Haag aaret efter var hans politik likesaa nøktern
og behersket som i 1909, da keiser Wilhelm stillet sig i posi
tur ved siden av sin østerrikske allierte i «skinnende rust
ning». Han lot sig ikke utfordre, hverken dengang eller i
1911, da Europa en sommerdag stod forbløffet over det tyske
«Panthersprang». Men han lot sig heller ikke imponere.
Han indskrænket sig til at la den tyske gesandt vite, at hvis
Tvskland agtet at sætte England utenfor i Marokkospørs
maalet, tik det seiv ta følgerne. Det var en tale, som ikke
var til at misforstaa, og det er i første række hans skyld,
at «Pantherspranget» paa Agadir endte med det magre tysk
franske Marokkoforlik i Berlin, som kom som noget av en
aabenbaring paa Tyskland.
Mindst imponerende er Sir Edwards stilling i Balkan
spørsmaalet. Dette forhold hænger paa en gang sammen med
hans indifferente natur og den mangel paa politisk utsyn, som vi
allerede har nævnt som en væsentlig svakhet ved ham, og
som alle dage har gjort ham til noget av en utenrikspolitisk
hjemfødning. I saa henseende danner han en karakteristisk
motsætning til Gladstone for at nævne et typisk eksempel.
Gladstone ’kunde ut fra sin ophøiede retfærdighetsfølelse seiv
i utenrikspolitikken ikke undlate at hævde hvad dr. Relling kal
der «den ideale fordring». Sir Edwards utenrikspolitik har trods
sin moralske uangripelighet aldrig savnet et betryggende hver
dagselement av sund materialisme. Men paa den anden side
har han altid undgaat at gjøre den til et uttryk for alt hvad
der smakte av national og imperialistisk forfængelighet. Han
staar i saa henseende i et likesaa utpræget motsætningsfor-
hold til Lord Beaconsfield som til Gladstone.
En anden sak er det, at en slik utenrikspolitisk passi
vitet kan ha sine resikable følger, og Sir Edwards historie er
i saa henseende ganske lærerik.
Efter den ungtyrkiske revolution i Tyrkiet i 1908 lot han
sig nøie med en almindelig forsikring fra de nye magthavere
om deres villighet til at indlri de mange krav, som de hadde
tat i arv fra det Abdul Hamid’ske vanstyre. Der var paa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:43:03 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1915/0156.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free