- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtyvende aargang. 1915 /
363

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hans E. Kinck: Machiavelli’s ord - II. Krisen, tvil som syke

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Machiavellfs ord.
i grunden bare at ha set ett forsøk paa selvtrøst under al
denne selvransakelse, nemlig den at Italien har dog gjort
nog et, hvor det viste ædelmod: dengang da dets regjering
ved krigens utbrud skyndte sig at melde Frankrike, at Italien
blev nøitral, hvilket sikret Frankrike seiren, idet det kunde
bruke alle sine tropper bare mot tyskerne.
Det var kolde hjerner som ræsonnerte, og uten at
blunke; ved italiensk politik er der intet taaket sværmeri,
ingen uhaandgripelig almenidé. Deres sind eier i det hele
ingen bortgjemt trevl i tvindingen, takket være hin store,
rike historie, som gjør at de har en kultur paa en snes aar
hundreder, hvor andre maa regne den i bare ett sekel. Ingen
grøn korporal-kultur; folket har likesom oplevet detaltsammen
før. Det er hemmeligheten ved, og förklaringen av, denne
deres aapenhjertige drøftelse av problemet for al verden disse
9—lo maaneder. Dette vet de, og de sier det ogsaa: det er
vi som har oplevet historien. Her staar vi ved deres store
intellektuelle overlegenhet. Hvad der altsaa atter svækker dem
nationalt, forsaavidt de skal avsted paa krigsstien.
Saaledes har jeg ikke set nogen meningsberettiget, som
ikke anerkjender og indrømmer, hvad verdens-kulturen skyl
der Kanfs, HegeFs, Goethe’s, Bismarck’s, Mommsen’s og Marx’s
folk. Ogsaa paa det punkt var de klare straks ved krigens
utbrud. De bare uttrykte sin forundring over dette uventede
gufs fra tysk folkedyp og folkesjæl, slik det slog ut under
Belgiens ødelæggelse og plyndring: Er det Kanfs, Goethe’s,
Marx’s folk? spurte de. De spurte jo litt mere ogsaa: Er et
slikt folk akkurat modent til at overta verdens-herredømmet?
Paa den anden side tok de rigtignok ogsaa Tyskland
koldt paa ordet, nåar det sa, at nu var det dets tur til at
paatvinge verden sin fred. Naa saa, svarte de rolig; men en
slik religiøs freds-mission er det farligste som findes for det
som vi andre kalder verdenskultur; just derfor maa ikke
Tyskland seire. Ti ogsaa det hadde deres rike historie op
levet, just denslags freds-mission: Netop slik ræsonnerte
Fredrik Barbarossa, da han stod likeoverfor de italienske
kommuner; netop den utak fra Italien fik ogsaa Fredrik ll’s
hjerte til at briste; og Henrik VII hensygnet av bare for
undring over at Italien ikke blev henrykt, da han vilde gjøre
dets land til sit keiserrikes blomster-have, han som erklærte
363

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:43:03 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1915/0371.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free