Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Reidar Mjøen: Halfdan Kjerulf
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Reidar Mjøen.
Halfdan Kjerulf.
faa musikere indføle sig i digtets stemning og utløse den,
saasandt det laa indenfor hans lyrisk-elegiske enemerker og
ikke stillet for store krav til karakteristik. Og intet viser
bedre at der hos Kjerulf banket et nordmandshjerte end
det at inspirationen har flytt villigst overfor norsk poesi.
Til franske og svenske tekster har han begaat flere noksaa
middelmaadige og schablonmæssige sange.
Hør en sang som «Tirrili Tove». Kjend den fine essens
av norsk skogstemning en sommerkveld med vidt syn bort
over aasene. Kan saadant gjøres bedre? Eller «Hvile i
Skogen». Eller «Nøkken». Egentlig ingen norvagismer av
ydre paatagelig art i nogen av dem, men dog en norsk
smak av übeskrivelig liflighet. I andre Welhavensange er
karakteren mer en lys nordisk lyrik end netop norsk.
Disse linjer om norskheten hos Kjerulf skal sluttes med
kapitlet Bjørnson, som staar saa vakkert i Kjerulfs pro
duktion. Bjørnson trær en sommersøndag ind i hans stue,
en liten enetages gaard oppe i Homansbyen. Han hadde da
komponert flere av hans lyriske vers, og han holdt av Bjørn
son. Men da den unge kjæmpe ivrig fremla sine planer om
utvidet samarbeide i norsk aand, trak han sig sky, næsten
skræmt tilbake . . . Bjørnson skrev i «Folkebladet» 1868 en
nekrolog over Kjerulf, som er makeløs fin og deilig.
Bjørnsonsangene viser, saa fint Kjerulf hørte. Her er
straks en større vegt i stemningen, et djervere norsk anslag.
«Prinsessen», «Og ræven laa», «Venevil», «Over de høie fjelde».
En merker komponisten har læst sin «Arne» med en dirren
ved hjertet.
Kjerulf behøver ikke slaa ned øinene for Bull. Ved siden
av en genial melodiinspiration som «Sæterjentens søndag»,
der likesom skinner lang vei av skraasikker norsk tillid, staar
i bløt dæmpet moll «Synnøves sang» som en likesaa fædre
landsøm tone fra én som var norsk paa sin maate.
425
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
