- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Syvogtyvende aargang. 1916 /
252

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. Collin: Fra William Shakespeares ungdom

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Chr. Collin.
Desto mere forbauser det, at ved den tid da et medlem
av en obskur familie og en bærer av et dengang meget al
mindelig navn, William Shakespeare, første gang dukker frem
i historiens dagslys, i aarene 1592 og 93, i en alder av 28 til
29 aar, da har han øiensynlig støtt paa grundinger og skjær.
Dype skygger er faldt over hans liv. Han kjæmper en stun
dom næsten haabløs kamp med vanskjæbnen.
I London, som dengang var en by av størrelse omtrent
som Kristiania i Björnsons og Ibsens glanstid, maa det inden
kunstelskende kredse ha vakt opsigt, at der i løpet av høsten
1592 blev rettet et giftig angrep paa en yngre skuespiller og
dramatisk forfatter av en litt ældre, dødssyk digter, Robert
Greene. Angrepet förekommer i et flyveskrift, som saa lyset
kort før eller efter Greene’s død, den 3. september, og som bar den
tillokkende titel: «Visdom for tolv skilling kjøpt for en mil
lion-sum av anger» (A Groatsworth of wit bought with a
Million of Repentaunce). Den døende digter er from og bod
færdig overfor himlen, men ikke meget kjærlig stemt overfor
den stand, som dog hadde opført hans skuespil. «Vogt eder!»
roper den forgræmmede og av livet skuffede mand til sine
digterbrødre, «vogt eder for skoespillere! Disse opstrammede
herrer i stivetøi, bemalte uhyrer, nikkedukker, som taler ut fra
vor mund, clowner og bajadser, som smykker sig med
vore farver.» Greene nævner ingen enkelt skuespiller ved
navn, men han spænder nysgjerrigheten ved at rette sin
giftigste pil mot en bestemt person, som han peker paa ved
at lage et spydig ordspil paa hans navn: «Der er,» skriver
han, «en parvenu av en kraake, ulpyntet med vore fjær, som
med en «tigers hjerte indhyllet i en skuespillers skind» ind
bilder sig at han er mand for at opskrue et høitravende
rimfrit vers likesaagodt som den bedste av eder. Og da han
er en fuldstændig Johannes Factotum, er han i egen indbild
ning den eneste scene-ryster i landet. La ikke disse apekatter
faa tak i eders verker. Det er synd at saa sjeldne aander
skal bli utsat for disse plumpe gaardsgutters kommers.»
Dette var den første offentlige anmeldelse, som William Shake
speare fik som skuespiller og forfatter!
Netop det halvt fordækte ved dette angrep, i forbindelse
med efterretningen om at Greene straks efter døde, efter at ha
utøst sin galde sammen med sin anger over et übesindig liv,
252

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:43:36 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1916/0260.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free