- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Syvogtyvende aargang. 1916 /
395

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Stang: Av Ole Rings papirer. Kunde man undgaat riksretten?

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

3 Se hans dagbøker s. 260.
4 Odelstingstid. 1883 s. 150.
8 S. 153 ff.
Av Ole Rings papirer.
Odelstinget hadde den 6te april begyndt sin behandling
av protokolkomitéens indstilling om riksret, og under disse
debatter kom spørsmaalet op. Ketil Motzfeldt fremsatte
nemlig den 9de april følgende forslag: 1 «Den fortsatte be
handling av den foreliggende sak utsættes indtil videre. Det
henstilles til Stortinget at ta under overveielse, hvorvidt der
kan være forføining at træffe til utjevning av de opstaaede
forviklinger mellem statsmagterne.» Foranledning til det for
slag hadde Motzfeldt tat i nogen uttalelser, Jac. Sverdrup
var kommet med,2 og som han forstod derhen, at der endnu
kunde være mulighet for forlik. Da Motzfeldts forslag ikke
fik støtte fra noget hold han hadde seiv bedt høire ikke
at støtte det 3 tok han det tilbake.
Under forhandlingerne om utsættelsesforslaget gav Johan
Sverdrup følgende forklaringer om de underhandlinger,
som hadde fundet sted:
«Jeg har mottat meddelelser og jeg har git meddelelser, men resultatet
har været det indtryk, at der ikke lot sig opnaa en overenskomst, som kunde
av denne forsamling akcepteres paa folkets vegne, som den kunde motta under
fuldfølelsen av ansvaret for folket og dets fremtid.» 4
Og da Motzfeldt hadde nævnt Selmers brev, uttalte Sver
drup videre : 5
«Jeg vil i den henseende faa anledning til at oplyse og det er mig
kjært at jeg faar anledning dertil at de meddelelser, som er skedd fra
andre til mig og fra mig til andre i den anledning, var fuldkommen private.
Repræsentanten fra Jarlsberg og Larviks amt [hr. Motzfeldt] sa, at der ikke
har været ført forhandlinger; hvis han dermed mente underhandlinger om
sak og realitet, har han fuldkommen ret. Det kunde aldrig falde mig ind at
forsøke paa at pleie deslike; ti dertil hadde jeg ingen bemyndigelse. Hvad
der handledes om, var da det spørsmaal, om der kunde bli tilveiebragt paa en
eller anden maate adgang til at faa underhandlinger ført mellem Stortingets
liberale fraktion og kongen jeg nævner tingene med deres rette navn: og
kongen ; ti i dette tilfælde var Hs. Exe. statsminister Selmer ikke den norske
regjerings chef, men kongens høit betrodde mand, saaledes trodde jeg at kunne
betragte ham og maatte jeg betragte ham.0 Der er intet, sier man, i denne
1 Odelstingstid. 1883, s. 147 ff. Se herom Motzfeldts dagbøker s. 257 ff.
2 Odelstingstid. 1883 s. 137.
(i Grunden til, at Sverdrup vilde forhandle med kongen og ikke med
regjeringen, vil fremgaa av, hvad jeg forklarer nedenfor s. 405.
395

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:43:36 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1916/0403.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free