Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Didrik Arup Seip: Den nye rettskrivning - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Didrik Amp Seip.
Hr. Krogvig oplyser at «Kristiania folkeskoles lærere» vil
komme med «en protest mot projektet». Mon ikke det er en
oplysning av samme slag som den «Riksmålsbladet» gir,
at et «fuldtallig» møte av foreldre i Bergen har protestert.
Jeg kjenner en protest fra Kristiania læreres riksmålsforening.
Og det er jo noe annet.
Hr. Krogvig hevder at ingen myndighet kan fastslå
sprogforandringer. Ingen ting er riktigere enn det. Men da
burde konsekvensen være at heller ingen myndighet burde
kunne hindre «det groende i sproget» i å komme til sin rett.
Administrasjonen har ikke gjort annet enn å gi dette «gro
ende» fri vokstervilkår.
Som mange andre er Krogvig forbitret over at filo
log en e får stelle med dette. Jeg vet snart ikke hvem som
ikke har krevd å bli hørt i dette spørsmål. De som skulde
synes å være nærmest til det utenom filologene og skolemenn,
skulde være forfattere. Men deres opgave er ikke å gi eller
forme regler. Da trenger de inn paa ukjent område.
På grunnlag av talesprog og skriftsprog (ikke minst forfat
ternes) skal filologer og skolemenn gi regler. Det er det
rettskrivningskomitéen har gjort. I virkeligheten var det den
rolle forfatterne spillet også ved reformen av 1907. Forfatternes
eksperimenter danner en vesentlig del av grunnlaget for de
regler som fagmennene får utforme.
I det hele er hr. Krogvigs orientering i retning av «Riks
målsforbundet» og «Morgenbladet» påfallende. Om han ikke
kjente Moltke Moe’s uttalelser som er gjengitt ovenfor,
skulde det selskap han er kommet op i, ha advaret ham mot
å ta Moltke Moe til inntekt i den allianse han har sluttet
med riksmålets virkelige «fiender» her til lands, de som vil
holde oppe den håpløse kamp mot livet og utviklingen.
Forresten er det en fordel at hr. Krogvig er med i den
rettskrivningskomité som Riksmålsforbundet har nedsatt. Han
har større förståelse av hvad det gjelder, enn de andre her
rer i komiteen. Og når han skal forme ut praktiske regler,
vil hans sunde sans neppe fornekte ham, dersom han ikke
forherder sin sjel. Hans sammenslutning med Riksmålsfor-
og « Morgenbladet»s menn og kvinner vil forhå
pentlig virke til å føre den konservative blokk et godt stykke
268
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
