Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Didrik Arup Seip: Den nye rettskrivning - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den nye rettskrivning.
Og det er håpløst naivt av somme landsmålsfolk å ville
stille op et program som krever «norsken» (o: landsmålet)
gjort til «einaste riksmål» i næste valgperiode.
Men det som ikke er umulig, er at målkløivingen kan
fortsette. Se bare på forslaget til venstreprogram, som gjen
nemfører likestillingskravet på alle områder og til og med
krever at nye lover «i almindelighet» blir gitt på landsmål
og forsåvidt går utover likestillingspolitikken. Jeg minner
også om kravene på et landsmålsuniversitet og en riksmåls
lærerskole. Om ordningen med parallell-klasser for barn med
de to målformer.
Stillingen er altså den at vi ha r de to mål på mange
områder, og at vi vil få to mål på ennå fler litt etter litt
etter endeløst kjekl og endeløs strid om hvert enkelt tilfelle.
Begge parter vil kjenne sig uretferdig behandlet både den
som krever rett for sig og den som blir nødt til å gi den
andre rett ved siden av sig. Og til sist kanske en forbitret
strid om hvilket sprog skal være «det eneste riksmål».
Slik ser krigsveien ut; den kan nasjonen neppe gå uten
stor skade. Men det fins også en fredsvei. Og her er vi
ved det som er viktigere enn en rationell ortografi for
skolene. Det er at nasjonen kan nå til «ett norsk mål
i Norge, høvelig for alle nordmenn» (Moltke Moe). Og nå
til det uten at alt for mye kraft går til spille. Skal det
kunne gå for sig innen rimelig tid, må vi gå den veien jo
før jo heller.
Ut fra det syn er innstillingen fra rettskrivningskomitéen
skrevet. Det er ikke noe nytt syn, men det er ikke blit god
kjent av myndighetene før. Innenfor begge partier i mål
striden har det været mange som har arbeidet for det bevisst
eller übevisst. Fremfor alle Moltke Moe som så tidlig som i
1886 drog linjene op i en artikkel i «Vor ungdom». «Dansk
norsken» måtte ta inn norskhetene fra dagligtalen, lands
målet måtte «holde sig mer til det almindelige end til det
oprindelige».
For riksmålet fremhevet Riksmålsforbundets rettskriv
ningskomité i 1913 at den nye reform som riksmålet snart
måtte gå til, måtte gå ut fra det prinsipp «at riksmaalet gir
slip paa enhver danskhet som ikke har hold i almindelig
d.annet tale, og slipper ind enhver norskhet som har faat fast
273
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
