Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Didrik Arup Seip: Den nye rettskrivning - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Didrik Arup Seip.
«en übestemmelig faktor» (Moltke Moe). 1 De danske ele
menter har ingen direkte forbindelse med dansken nå for
såvidt har man brukt et galt billede når man har sagt at
riksmålet ligger og driver i Skagerakk. Men de har sin rot
i det danske skriftsprog vi arvet fra Danmark i forrige
hundreår, og de har sin styrke og sin raison d’étre her til
lands fordi de for en stor del har trengt inn i «den dannede
dagligtale».
De norske elementer har som nevnt dels holdt sig i
dagligtalen på tross av det danske skriftsprog dels har de
trengt inn fra folkemålene i senere tid. De norske faktorer
i sproget har altid øket i makt; de hjemlige har minket.
På den annen side har vi fått et landsmål som har
grunnlaget i norske dialekter vesentlig i de dialekter som
står lengst borte fra dansken og fra de norske mål som har
spillet en rolle for utviklingen av riksmålet.
Her trengs det ikke å gå inn på den kvasse strid som
har stått mellem disse to målene, eller rettere mellem de to
partier. Det er nok å konstatere stillingen idag.
Vi har to officielle sprog, to «riksmål» om man vil. Vi
har to kirkesprog, to skolesprog, to literatursprog. Som ri
melig kan være har riksmålet den sterkeste stilling. Men
ingen som har satt sig inn i forholdet, kan være blind for at
også landsmålet har en meget sterk stilling, og en stilling som
blir sterkere dag for dag til trots for de årvisse artikler i
noen aviser om «landsmålets tilbakegang». Stort sett er det
utelukket at landsmålet blir drevet ut igjen av de 15—1600
skolekredser det har vunnet. Det er også utelukket at
det kan bli drevet ut av den stilling det har fått i den
høiere skole.
Men det er likeså umulig å tenke sig at landsmålsnor
malen noen gang kan vinne helt eller tilnærmelsesvis helt.
Det er jeg enig med hr. Krogvig i «at det kan ta adskillig
tid, før landsmaalet blir det herskende kulturmaal i Norge».
1 I praksis kan man gjerne kalle dette sprog for «det norske skriftsprog>,
eller mer i overensstemmelse med sprogbruk det norske riksmål. Det
avgjør sprogbruken og ikke sprogmennene. Jeg tenker altså hr. Krogvig
og jeg er enige om det. Hr. Krogvigs protest (i et foredrag) mot min uttalelse
må skyldes mangel på kjennskap til det han protesterte mot. En protest mot
Het jeg sa, vilde også måtte hvile på en «solid grunnvoll av uvidenhet».
272
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
