- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogtredivte aargang. 1920 /
168

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wilhelm Keilhau: Trospolitiske kampsignaler

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Wilhelm Keilhau.
subjektive og rent personlige følelser som bestemmer
valget.
Mellem de ord Faust prøver med, er der forresten ett
som savnes fordi noget av Logosidéen ligger i det: «Im An
fang war der Zweck!» For begyndeisen av Johannesevan
geliet lar sig kanske gjengi ogsaa slik: «I begyndeisen var
formaalet, og formaaiet var hos Gud, det var Guds tanke.
Siden blev det levendegjort for os.»
Denne maate aa ta det paa lar ordene om Logos føre
ind mot det som kanske er den inderste tanke i kristendom
men : Menneskene skal prøve aa bli fuldkomne likesom deres
Far som er i Himlene; Kristus blev født for aa vise os det
liv som fører op mot det fuldkomne. Og den som efter sin
egen fattige evne ialfald engang iblandt prøver paa aa leve
som Kristus levet, han følger veien til sjælens opstandelse
og livet av den anden verden baade her paa jorden og
efter døden.
Men nåar Kristus kunde leve et liv som har den betyd
ning aarhundreder efterpaa, da var det fordi troen gav ham
kraft. Den straaler ut fra ham. Den fylder hans gjerning.
Den blir likefrem levendegjort i ham. Aldrig har nogen
visst sikrere vei til paradiset i sin egen sjæl. Aldrig har
nogen været mere klar over det Gud vilde med ham.
Og derfor: enhver som vil prøve aa gaa den vei Kristus
viste, maa ogsaa prøve aa vinde ialfald en liten del av
hans tro.
Men Kristus formet ingen dogmer. Og han kjendte ikke
hverken den apostoliske, den nicænske, den athanasianske
eller den augsburgske bekjendelse. For ingen av dem var
endnu blit skrevet. Tro var for ham tillid til Faderen, det
var samfund med Gud.
Og mon vi ikke derfor trygt kan si at det aa være
kristen, det er ikke aa ha nogen bestemt mening om Kri
stus, men aa ha del i den tro Kristus seiv hadde.
Der er imidlertid i denne Kristi personlige tro noget som
de liberale er tilbøielige til aa överse: det er den betydning
han tilla bønnen. Ingen kan være i tvil om at hvis Kristi
ord er rigtig overlevert til os, ansaa han det som sikkert at
bønnen, om den blir bedt i ørkenensomheten eller paa
168

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Feb 3 02:05:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1920/0176.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free