- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogtredivte aargang. 1920 /
253

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hanna Castberg von der Lippe: De utstøtte - Anden akt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De utstøtte oro
saa han maatte følge mig hjem. Og da var je itte mer end
sju aar, og den gangen var det, je kom hit til Krukstad.
Sanser du det du?
Tilla. Ja, je maatte ut og arbeide for føa og til husleia
jeg. For Karlsen han tura og dråk, og han tjente ingenting’
Men jeg har alle tider været et ordensmenneske.
Edvard. Du! Har du! Hæ! Den bedste dagen je
hadde mens je var hjemme hos dig, det var den dagen da
polti fandt mig. Da tok ’n mig med paa Raadstua og gav
mig mat og kaffe; vørterkake og god varm kaffe fik je
saa mye, je vilde ha; og varmt var det der ogsaa. Aa jo’
je har da været hos polti, je au.
Per. Edvard, Edvard, naa maa du tie, Edvard.
Edvard (uten at høre paa Per). Og da je kom hjem, huser
du det, du? Alle ungene i gata stimet omkring polti og
mig, og da dem saa os, ropte dem: Dem har fløtt! Dem har
fløtt! Og saa hadde dere fløtt, uten aa bry dere om mig
og itte visste hverken je eller noen andre, aa dere hadde
fløtt hen.
Tilla (graater;. A a for en styg og uforskammet mund det
er paa dig, Edvard. Og slik taler du til di mor.
Edvard. Aa, du har aldrig vøri noen mor for mig
(Driver bort over gulvet fra hende.)
Tilla (snufser og graater; med martyrmine).
Lars (har imidlertid omsværmet Tilla, har hørt efter hvert ord og
staar nu og grunder og regner).
Lars (bort til Olea; rykker hende i armen og sier sagte): Olea!
Kom hit! Kom hit, sier je.
Olea. Ja, ja da. Naa kjem je
Lars. Hysj da, kjærring. Itte snak saa høgt da Je
trur, je faar ta en tur ind til byen som snarest je, Olea.
Olea. Men kjære vene hva er det du skal til byen
for naa? Du var jo derinde i veka, som var.
Lars. Hørte du itte, hva hu sa om ’n Oskar og penga
hans? & r &
Olea (dum og ræd). Jo. Nei, je hørte visst itte det.
Lars. Nei, du hører itte noenting du, Olea. Itte hører
17 Samtiden. 1920.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Feb 3 02:05:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1920/0261.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free