- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogtredivte aargang. 1920 /
528

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arnulf Øverland: Det hvite hus

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

52g Arnulf Øverland.
vistnok oprigtig haab om, at jeg snart maatte bli frisk og
komme tilbake igjen.
Det er underlig med avstanden. «Granlien» er vel om
kring 20 mil fra Kristiania. Hvis jeg stod op nu og tok jern
banen, saa var jeg der om 6 timer! Og hadde jeg en telefon
her paa værelset, saa kunde jeg bare ringe til Baarstad og
snakke med ham, høre ham! Og allikevel er avstanden
som et hav og et fastland og endnu et hav og en ørken
og en avgrund og en aarrække. Ja, jeg tilhører allerede för
tiden, og man taler om mig i imperfektum!
22/ii. Det har snedd inåt. Luften er mild og vaat, det
lugter av nysne. Jeg har sovet godt, en dyp og sort søvn, og
føler mig ganske frisk kanske litt mat, som efter et bad.
Jeg tænker paa dette: Om jeg tilfeldigvis ikke skulde
vaakne efter en slik fuldkommen tidløs søvn vilde det
være saa frygtelig?
Da jeg laa i feber hjemme, før jeg kom hit, var jeg ikke
langt fra at stryke med. Jeg hadde allerede tapt bevisstheten
og laa og fablet om helt tilfældige og latterlige ting. Var jeg
blit væk da, saa hadde jeg ikke hat ondt av det. Vi merker
det ikke. Der er sikkert mange, som simpelthen ikke vet,
at de er døde.
Jeg har absolut ikke hat det morsomt i disse to og tyve
aarene. Jeg vilde ikke ha noget av dem tilbake, ikke for penger.
Vi lover os for meget av fremtiden, og vi skræmmer os
seiv mere end nødvendig med døden.
Vu. Jeg har faat lov til at staa op, foreløbig to timer
hver formiddag. Jeg har vært nede i første etage og set mig
om, og indom i salonen og hilst paa min nye familie. Det
var en ret blandet forsamling av alle aldre og kjøn og sam
fundsklasser, som stod übekvemt plantet hist og her paa
gulvet eller kom og gik uten erend. Nogen av de ældre
snakket litt sammen om kefirmelk og nævnte et og andet
navn, den og den og saan og saan. Saavidt jeg forstod, er
der flere her, som nok nævnes ved navn, men aldrig sees.
Jeg kom mig op igien og i seng, temmelig mat i knærne.
Det er godt at ligge allikevel.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Feb 3 02:05:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1920/0536.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free