- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogtredivte aargang. 1920 /
564

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Paasche: Borgerkrig og diktatur - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Fredrik Paasche.
fra os. Vi er ikke russere; dette folks passivitet er os frem
med. Vi har nok været passive, gjennem aarhundreder;
diktaturet førte os dit. Men vi blev lykkeligere og større, da
vi fandt tilbake til vort oprindelige væsen.
I den norske «friskhet» og steilhet ligger det, at vi let
gaar til yderligheter i vore meninger. Hver av os vet, hvad
han vil, og tar ikke saa let hensyn til den andens vilje. I
denne egenhet ligger en mulighet for et pludselig diktatur,
men ogsaa for diktaturets snarlige fald. En kraftig vilje kan
kanske idag svinge sig op til magten; men imorgen vil den
egge ti andre kraftige viljer til kamp. Vi er ikke passive,
ikke indstillet paa at adlyde. Derimot paa at kriticere. Om det
kunde tænkes, at en av det kommunistiske partis ledere, i
partiets navn, skulde utøve diktatur i Norge, hvor længe vilde
det vare, før kritiken de andres og hans egnes var
over ham? Personforgudelsen ligger ikke for os. En norsk
Lenin vilde faa uhyre vanskeligheter at kjæmpe med, og den
største vilde kanske ligge i norsk folkekarakter, endda man
til daglig synes at gjøre regningen op uten hensyn til, at en
slik findes,
En reisning, som munder ut i «proletariatets diktatur»
over Norge, det aapner veier til mange muligheter. Skal
det først anerkjendes, at et mindretal har ret til enemagt, da
er der jo ingen ting i veien for at et misfornøiet mindretal
indenfor mindretallet en vakker dag lager ny revolution og
nyt diktatur; mindst av alle kan de tidligere partifæller og
medsammensvorne ha nogen teoretisk indvending at holde
op mot det. Vi kan med andre ord gli ut i den rene opløs
ning, i bajonettens uindskrænkede herredømme. Eller om
en reaktion skulde komme: en anden «klasse» kan sætte sig
ved statsroret og lage diktatur. Den vil jo da ha de bedste
forbilleder. Alles krig mot alle har faat frit løp.
Hvordan den ene klasse skal greie sig uten den andens
velvilje, er forresten et problem. En arbeider-revolution, la
os si i Kristiania, Bergen og Trondhjem, hvad vil den føre
til, om det norske land ikke gaar med? Seiv i Rusland har
bøndernes stilling været en vanskelighet for bolsjevikstyret,
endda de russiske bønder har hat langt større fordele av
revolutionen, end de norske vilde faa, og er langt mere vant
til stum lydighet end vore. Mon ikke en norsk «diktator»
564

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Feb 3 02:05:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1920/0572.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free