Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. D. Seip: Riksmålsvernet - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Riksmålsvernet.
13). Fremdeles skriver vernet solflj, d. v. s. flatbrødsoll, pol(l),
buk(k), rug(g), sot(t), spis(s) osv. Dessufen skrives dobbeltkon
sonant «hvor dobbeltheten er opstaat gjennem tillæg av en
bøiningsendelse som gjør en lang rotvokal kort», altså: hvitt,
vått, møtt, brutt. Barna skal altså efter riksmålsvernets mening
fortsette med å lære at møte skal få to fer i partisipp, men
satte skal miste en t!
Mot denne uklare regel skriver vernet: frit, graai,
naad, bod. Det skriver trinnet, men fortrinet; optrinfnjet
får vi ikke vite noe om. Det skriver lægge vinn paa, ikke
vin(n)!
Riksmålsvernet har altså ikke kunnet gjennemføre sin
hovedregel og heller ikke sin undtagelsesregel. Den har satt
op undtagelser fra undtagelsene. Og dit måtte det komme,
når det vilde överse norsk tradisjon i riksmålet og norsk ut
tale. Derfor vil riksmålsvernets regler om dobbeltkonsonant
ikke kunne bli giennemført, ikke én gang av dem som si er
de vil gjennemføre dem. En typograf og en korrekturleser
kan mulig dressere sig til å gjennemføre disse reglene; en
forfatter som tenker på det han skriver, greier det ikke.
Reaksjonen på dette punkt er derfor temmelig ufarlig; den
vil gjøre skade bare forsåvidt som den her vil sinke sam
lingen om greie og konsekvente regler overensstemmende
med norsk tale. Riksmålsvernets standpunkt her er det
beste vidnesbyrd om de livsfjerne, upraktiske og uhistoriske
synsmåter det vil regulere sproget efter.
På de andre punktene betegner riksmålsvernets rett
skrivning en svak og vaklende tilnærmelse til rettskrivningen
av 1917. Det gjelder bruken av hårde konsonanter og åv
skaffelsen av en del stumme d’er: sist, best, minst, ømfintlig
(men forbindtlig! Har riksmålsvernet glemt de sterke ord
om finne binde i rettskrivningen av 1917?). Det gielder
også skrivningen av fremmedordene; her gjennemfører ver
net ikke noe prinsipp, men går efter et skjønn likesom rett
skrivningen av 1917. Og det er nødvendig. Men også hei
er riksmålsvernets ordliste vanskelig å følge fordi skjønnet
så ofte er villkårlig. Og når vernet uten noe prinsipp Og
uten noen rettledning innfører en del e’er, kan man trygt
spå att tilhengerne ikke kan makte å følge reglene. Hvem
har tid til i hvert enkelt tilfelle å undersøke om vernet vil
273
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
