Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. D. Seip: Riksmålsvernet - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
D. A. Seip.
ha e eller æ. Her heter det at tiden ikke er «inde» til en
delig regulering. Det gir altså håp om senere forandringer.
Men likevel vil ordlisten på disse punktene kunne virke
samlende fordi den peker i riktig retning. Dersom den vil
få sproglige efterliggere som «Aftenposten» og f. eks. profes
sor Morgenstierne (som er medlem av vernet) til å innføre
hårde konsonanter og de andre småreformene, vil det io
virke i retning av samling, forsåvidt1 som baktroppen blir
drevet fremover.
Det er lærerikt at se hvordan listen stiller sig til a-for
mene. Den tier nemlig stille. Vernet tar med ku, b i kje,
gj eit o. fl. (bu mangler, skjønt f. eks. Hamsun og Bojer bruker
ordet), men gir ikke oplysning om hvad ordene heter i be
stemt form! Den eneste hunkjønnsform som er funnet ver
dig til listen er paa vidaatta. Av og til får vi bestemt form:
reien, kleiven. Listen vil ikke kjennes ved formen «barna»,
som har vært brukt i skriftsproget i over hundre år (første
gang visstnok i mor Korens dagbøker), og som stadig brukes
endog i redaksjonsartikler i «Aftenposten».
I bruken av diftonger er vernet modigere. Det fører f.
eks. op gjeipe, gjeit, greipen, kjeive, kjeivhændt, kleiven,
kløive, leiv, reiv, røis, i ett skei, sleiv, staur, stein, tein, veik,
til dels som valgfrié (!) sideformer. Men det har f. eks. tiurlek!
I det hele er vernet modigere når det gielder enkelthe
ter som en må søke i ordlisten, og som veiledningen sprin
ger over. Det har f. eks. gras, kald, hard (men: framifrå!); i
mange slike forhold viser det sig at vernet ikke stiller sig så
steilt avvisende till rettskrivningen av 1917, men retter sig
efter den.
Listen har nok av ortografiske «valgfrie> former. Det
fins over 600 ortografiske eller sproglige varianter i den. Den
gir altså anledning til adskillige «særortografier», og den
«faste front» blir noe av en talemåte.
Det kan nok hende listen er opstillet «i kjærlighet til
sproget» som det heter i innledningen. Skjønt det hen
der at man forveksler hat til reformer med slik kjærlighet.
Men det er iallfall sikkert at kyndigheten har manglet.
1 I ordlisten heter det at «forsaavidt» er identisk med «dersom». Riks
målsvernets juridiske og sprogkyndige medlemmer må her ha sovet, dersom
ordlisten har vært forelagt dem.
274
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
