- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtredivte aargang. 1922 /
11

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tanker ved aarsskiftet - I. Fridtjof Nansen: Menneskekjærlighet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Lysaker den 27de december 1921
Næstekjærlighet.
til alle tider været syndet storligen mot det; men næstekjær
ligheten har likevel været det herskende princip, det saa at si
offieielt anerkjendte princip, og egoisten, synderen som har
unddraget sig budet, har været nødt til at skjule sig, til at
paata sig næstekjærlighetens skikkelse, til at hykle, og ogsaa
her gjælder det franske ord: hykleriet er lastens hyldest til
dyden.
Men nu synes selve næstekjærlighetens princip at ha mistel
sin magt over sindene, mens egoismen, den snævre, usociale,
i et civilisert samfund selvmorderske egoisme råar grunden;
hådet, mistroen, übarmhjertigheten.
Men uten næstekjærlighet er ethvert virkelig samfundsliv
utænkelig.
Det er et billede som stadig kommer tilbake. Vi hadde
set den uhørte lidelsen og elendigheten i en av de mange
døende landsbyerne ved Volga. Og endda sa folkene at det
var værre i nabobyen; der laa likene i husene og paa gaterne,
ingen til at begrave dem. Vi fik anvist veien og kjørte av
sted i vor bil over den snedækte russiske steppe flat, flat
endeløs uten træ, uten en eneste avveksling, uten anden
vei end de frosne hjulspor efter tidligere kjørende det
store vemodige øde. Vi kjørte og kjørte, indtil med elt chau
føren stanset; han visste ikke hvor vi var, eller hvorhen vi
skulde søke frem. Vi forsøkte i flere retninger, men overalt
den samme øde, endeløse sletten. Landsby eller folk kunde
vi ikke finde. Det var ikke andet for end at drage tilbake.
Slik er avstanden mellem menneskene, slik famler men
neskeheten over de golde stepper. Hvad det gjælder er at
holde veien til vi finder frem til næsten frem til næste
kjærligheten,
Fridtjof Nansen.
Gjør mot andre hvad du vil at de skal gjøre mot dig.
11

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:46:16 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1922/0019.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free