- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtredivte aargang. 1922 /
640

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Alexander Bugge: To verker om vor hovedstad

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I 1465 var det selvsagt forlængst ophørt.
Alexander Bugge.
Stahlhof («staalgaard») i London stammer fra danskernes
gildehal dér. Endda omkr. 1300 var gutniske kjøbmænd
bosat baade i Oslo og Tunsberg og handlet derfrå paa Eng
land, Flandern og Østersjøen. I Tunsberg nævnes i 1405
en gaard ved navn Gotlawghehus (d. e. gutarnes lags- eller
gildehus). I denne gaarden maa gotlændingerne i Tunsberg
engang ha hat sit faktori 1. Endda ved midten av 1300-tallet
var det litt handel mellem Tunsberg og Gotland. Men alt
længe før den tid var gotlændingerne i det store og hele blit
konkurrert bort fra Norge av tyskerne.
I det hele er det i Oslo som i vore andre større byer
tyskerne eller rettere rostockerne som i slutningen av
middelalderen sætter sit præg paa byen. Men i Bergen var
hanseaterne altid noget for sig seiv. De blandet sig aldrig
med nordmændene, giftet sig aldrig og vendte, nåar de blev
gamle, hjem til Tyskland. I Oslo derimot hændte det ofte
at de blev boende i flere slegtled, giftet sig, fik jordegods,
blev raadmænd og hele tiden nød godt baadd av norsk og
tysk retsbeskyttelse. Derfor kunde det endog i 1407 være
tale om at melde Oslo ind i den tyske Hansa. Av den grund
var heller ikke tyskerne i Oslo saa ivrige som i Bergen for
at kue den indfødte handelsstand. Seiv i vor mørkeste ned
gangstid seilte norske fartøier fra Oslo stadig om end i
ringe tal til utlandet, mest til Skotland og Nederlandene.
Ogsaa i Oslo var dog nedgangen stor, seiv om det er en over
drivelse nåar borgerne i sin klage til den unge Kristiern 11.
i 1508 skrev at før i tiden «da var her fem eller seks hun
drede rike og velemnede mænd, Norges rike til hjælp, trøst
og bistand, nåar behov gjordes, mens der nu ikke er over
60 eller 80 husarme, fattige mænd». Saa begynder henimot
midten av 1500-tallet opgangen paany, og det kommer smaatt
om senn atter liv i vor handel og skibsfart. Bull fremhæver
i sin interessante utredning som de vigtigste grunder at vand
sagene kom i bruk (de tillot masseeksport av trælast), at
verdenshanojelens hovedvei blev forlagt fra Middelhavet og
Mellemeuropa til Vesteuropa, hvorved hansestæderne mistet
sin betydning, og den voldsomme prisstigning efter opdagelsen
af Amerika (denne begynder dog først mot slutten av 1500-
640

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:46:16 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1922/0648.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free