Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Albert Dresdner: Om forstaaelsen av fremmede folk - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Men indvender man vel nåar denne forstaaelse er
Albert Dresdner.
Man maa nu bare engang holde sig for øie, hvor ind
skrænket nødvendigvis kredsen av vore erfaringer om frem
mede folk er. Hvad har de par hundrede mennesker vi paa et
vis lærer kjende at bety likeoverfor folkelegemets masse! Og
av hvilke tilfældigheter avhænger ikke sammensætningen av
vort kjendskap til mennesker og företeelser! Den ene lærer
at kjende folk, som tilhører den navnløse masse, den anden
en række utvalgte personligheter én aandsarbeidere, en an
den kropsarbeidere eller kjøbmænd den ene middelstanden,
den anden de velhavende klasser. Og dertil bryter folkearten
sig i mangfoldig spil i stammearten. Piemonteseren er dypt
forskjellig fra neapolitaneren, holsteneren fra rhinlænderen.
«Wer lehret mich? Was soll ich meiden?» Stadig risikerer
vi falskelig at gi enkeltiagttagelser almengyldighet og tillægge
folkearten det, som maa tilskrives individer, grupper eller
klasser inden folket. I hvert menneske lever hans folk, men
i intet enkelte ypperlige og særlig benaadede personligheter
kanske undtat lever det helt og klart. I hvert menneske
møtes folkeartens kræfter og eiendommeligheter med andre,
som stammer fra andre kilder fra hans herkomst, hans
sociale stilling, hans personlige livs- og dannelses-utformning,
hans livsgjerning. Hvis vi ikke vil gaa feil, maa vi søke ef
ter midler, som kan sætte os istand til forsigtig at utvinde det
folketypiske av det iagttagelsesstof, som blir os tilgjængelig.
Vi maa, med et andet uttryk, paa forhaand utstyre os med en
kapital av tilstrækkelig sikrede grundforestillinger om den frem
mede folkeart, som vi prøver vore enkelterfaringer om deres fol
ketypiske gehalt paa og som vi kan indordne dem i, foråt de,
stillet i den rette sammenhæng, paa sit sted kan bli frugtbare
og føre os videre frem. Ja, man kan næsten si: for at vinde
forstaaelsen av et folk, maa vi til en viss grad allerede kjende
det, nåar vi gjør dets personlige bekjendtskap.
Disse midler er nu, som bekjendt, git os i de livsytringer
og værdier, hvori folkene har fremstillet sig seiv objektivt.
De omfatter hele utstrækningen av nationernes liv og skapen
deres politik og økonomi, deres sociale og samfundsmæssige
liv, deres religion og videnskap, deres digtning og kunst. Dette
er og blir de sjakter gjennem hvilke man maa stige ind til
forstaaelsen av fremmede folk.
172
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>